Kommentar til leder i Stavanger Aftenblad 12.1.2019 om Venezuela («Det haster for Venezuela»)
Det er interessant at Aftenbladet ikke nevner ordet sosialisme i denne lederen. Hugo Chavez har nok vært sosialist fra han ledet sitt første kupp tidlig på 90-tallet. Etter at han ble løslatt fra fengsel noen år senere, ble han valgt til president i 1998. Hans kritikk av den venezuelanske eliten var nok berettiget, spesielt den økonomiske overklassen i oljeselskapet PDVSA, men han gikk altfor langt. Det toppet seg med enorme demonstrasjoner i 2002, som endte med at 18000 ansatte i PDVSA ble oppsagt, med arbeidsforbud i oljeindustrien. Selv om økonomien stort sett hadde gått nedover fra oljeindustrien ble nasjonalisert i 1976, startet den store nedturen egentlig i 2002. Riktignok fikk Chavez en meget velkommen hjelp ved at oljeprisen steg til uante høyder i en 10-årsperiode. Dette brukte Chavez til å nasjonalisere nærmest all industri og overføre oljeinntektene til de mange fattige i de store fattigkvarterene (los barrios). Men det meste av innenlandsk produksjon ble nedlagt. Så når Chavez døde, og den tidligere bussjåføren Maduro overtok, lå alt til rette for at det sosialistiske eksperimentet falt i grus. Som Margareth Thatcher sa: Sosialismen varer til andres penger er brukt opp (i dette tilfellet PDVSAs inntekter).
Venezuelanerne selv burde selvsagt ha ryddet opp selv, de kunne gjort det i valg eller gjennom revolusjon. Men som en venezuelaner sa det: En revolusjon kan ikke gjennomføres i Venezuela dersom det er helg. Da skal alle på stranda.
Kommentar til leder i Stavanger Aftenblad 12.1.2019 om Venezuela («Det haster for Venezuela»)
Det er interessant at Aftenbladet ikke nevner ordet sosialisme i denne lederen. Hugo Chavez har nok vært sosialist fra han ledet sitt første kupp tidlig på 90-tallet. Etter at han ble løslatt fra fengsel noen år senere, ble han valgt til president i 1998. Hans kritikk av den venezuelanske eliten var nok berettiget, spesielt den økonomiske overklassen i oljeselskapet PDVSA, men han gikk altfor langt. Det toppet seg med enorme demonstrasjoner i 2002, som endte med at 18000 ansatte i PDVSA ble oppsagt, med arbeidsforbud i oljeindustrien. Selv om økonomien stort sett hadde gått nedover fra oljeindustrien ble nasjonalisert i 1976, startet den store nedturen egentlig i 2002. Riktignok fikk Chavez en meget velkommen hjelp ved at oljeprisen steg til uante høyder i en 10-årsperiode. Dette brukte Chavez til å nasjonalisere nærmest all industri og overføre oljeinntektene til de mange fattige i de store fattigkvarterene (los barrios). Men det meste av innenlandsk produksjon ble nedlagt. Så når Chavez døde, og den tidligere bussjåføren Maduro overtok, lå alt til rette for at det sosialistiske eksperimentet falt i grus. Som Margareth Thatcher sa: Sosialismen varer til andres penger er brukt opp (i dette tilfellet PDVSAs inntekter).
Venezuelanerne selv burde selvsagt ha ryddet opp selv, de kunne gjort det i valg eller gjennom revolusjon. Men som en venezuelaner sa det: En revolusjon kan ikke gjennomføres i Venezuela dersom det er helg. Da skal alle på stranda.