VAKSINE MOT «HOLLANDSK SYKE»
Artikkelen nedenfor ble sendt til Stavanger Aftenblad den 18.april 2021, men ikke antatt der. Den omhandler omstillingen Norge må gjennom dersom petroleumsbasert industri blir bygget ned – enten det er av naturlige eller politiske grunner.
Det er mange forslag til hvordan Norge skal omstilles fra en petroleumbasert økonomi. De som foreslår, bør forholde seg til det nobelprisvinneren i økonomi i 1974, Friedrich Hayek, skrev i boka «Veien til trelldom»: «Ingen person, intet råd, ingen komité, ingen kongress, intet parlament kan planlegge et vellykket økonomisk utfall. Og det er det vakre bildet, et som viser at vi kan ha økonomisk fremgang uten å overføre makt til offentlige representanter – representanter som, i egenskap an mennesker, alltid vil være fristet til å misbruke makten».
Knapt noen verdiskapende næring fins, der politikere står bak. Om de siste 8 åra, under Erna Solbergs regjering, skriver Jon Hustad i Dag og Tid: «Dei åtte åra til Solberg har vore unikt negative i nyare norsk økonomisk historie. Arbeidsdeltakinga går ned, offentleg sektor tilset endå fleire, og stadig fleire unge vert anten førte inn i kamuflert arbeidsløyse, i høgre utdanning eller enkelt og greitt gjeve trygd. Staten har delt ut pengar til både dei verdige og dei uverdige».
Politikerne snakker og snakker om å skape nye arbeidsplasser. Hvor mange av dem har skapt en eneste, verdiskapende, arbeidsplass?
Sven Egil Omdal, har nylig gitt ut boka «Byen som skapte Norge – den overraskende historien om alt vi kan takke Stavanger for». Det er å trekke konklusjonen langt at det Omdal skriver om, kan tilskrives Stavanger. Men kanskje har det Stavangerske lynnet bidratt?
Muligens startet det med Hans Nielsen Hauge, som riktignok var fra Østfold, men hans virksomhet inspirerte mange gründere over hele landet for 200 år siden. Det Omdal mener «skapte Norge», var gründer-virksomheten til Lars Oftedal (aviser), Christian Bjelland (hermetikk), flere Bergesener (skipsfart), Toralf Smedvig (oljeservice og skipsfart), Åsmund S. Lærdal (helseprodukt) og andre. Tilsvarende var det ute på Jæren folk som Jonas Øglænd (sykler), Ole Gabriel Kverneland (ploger) og Brødrene Søyland (gravemaskiner).
Typisk for de som er nevnt ovenfor, er at de var selvstendige entreprenører. De realiserte en idé, og en virksomhet det var behov for. Ingen av disse idéene kom nok fra politikere eller andre i offentlig virksomhet.
Omdal omtaler midlertid én politiker som var av stor betydning for ny næringsvirksomhet i Stavanger-regionen, Arne Rettedal. Han skapte ingen større bedrift, men gjorde det som burde være alle politikeres viktigste oppgave: Legge forholdene til rette for næringsvirksomhet, gjennom etablering av ny infrastruktur og rammevilkår (i Rettedals tilfelle for petroleumsvirksomheten).
Jon Hustad siterer fra «NOU 2021:4», at «merbruken av oljepenger grunnet Korona i 2019/20 anslås til om lag 370 milliarder kroner», som «kjem på toppen av dei om lag 500 milliardene vi i alle høve skulle taka ut av Oljefondet». Mange sammenligner dette med «hollandsk syke», om da Nederland på 1970-tallet sprøytet penger fra store gassinntekter direkte inn i økonomien, og skapte en kraftig inflasjon.
Skal Oljefondet kunne realiseres, må det brukes. Men pengene må brukes i utlandet for å unngå inflasjon. For å skape et fremtidig konkurransedyktig norsk næringsliv, må Oljefondet brukes til infrastruktur. Infrastruktur uten avgifter. Lykkes dette, vil det være en norsk vaksine mot «hollandsk syke». Målet bør være en storstilt omlegging fra hovedsakelig importerte forbruksvarer, til egen produksjon. Da blir Norge også mindre avhengig av Kina.