,

UTVIKLING PÅ FEIL KURS

Dette innlegget, om samfunnsutvikling og energi, ble sendt som kronokkforslag til Stavanger Aftenblad, men ikke tatt inn i avisa.

***************************

Det er liten grunn til å tvile på norske politikeres gode vilje, og deres ønske om å gjøre det norske samfunnet bedre. Fra gammelt av heter det at «politikk er det muliges kunst», men Birgitte Nyborg i den danske TV-serien Borgen har antakelig rett i at det som virkelig driver politikerne, er ønsket om makt.

Det er god grunn til å stille spørsmål ved om politikerne, norske som utenlandske, har en grunnleggende forståelse for konsekvensene av sine beslutninger.

Nedenfor er listet opp noen forutsetninger for et velfungerende samfunn:

  1. Tilgang til stabil og rimelig energi i tilstrekkelige mengder
  2. Sikkerhet mot ytre ødeleggende krefter
  3. Tilgang og tillit til et grunnleggende lovverk
  4. En effektiv og allmen infrastruktur

Energi er grunnlag for all aktivitet i et samfunn. Det må derfor legges til rette for en langsiktig og sikker energiforsyning.

Krigen i Ukraina, og Sverige og Finlands helomvending i synet på medlemskap i NATO, har tydeliggjort for de fleste behovet for et godt militært forsvar. For et moderne, digitalisert samfunn er imidlertid sikkerhet avhengig av langt mer enn de militære.

Den kanskje viktigste oppgaven for politikerne er å etablere et godt lovverk, og legge forhold til rette for verdiskapende virksomhet. Selve verdiskapingen er ikke politikernes oppgave.

Basis for verdiskapende virksomhet, i tillegg til energi, er en god infrastruktur. Skal hele landet tas i bruk, er det en forutsetning at fysisk transport kan gjennomføres raskt og effektivt. Det samme gjelder alle former for telekommunikasjon.

Norge er et land i verden, men langt fra uavhengig av andre. Det illustreres godt ved den situasjon som europeiske politikere har skapt de siste dekader, og spesielt situasjonen som førte til krigen i Ukraina, og konsekvensene av den.

Amerikaneren Michael Schellenberger, guvernør-kandidat for California i år, har beskrevet dette slik:

  • Politisk frykt for global oppvarming førte til en storstilt omlegging av energisystemet, spesielt i Europa.
  • Europa, særlig Tyskland, besluttet å legge ned kullkraftverk og kjernekraftverk, og erstatte disse med vind- og solkraft. Denne ustabile kraften må balanseres, som i stor grad ble gjort med ny gasskraft.
  • Europas produksjon av naturgass er sterkt fallende, og har ført til økt import av gass fra Russland (og i noen grad fra Norge). Tyskland er blitt avhengig av russisk gass.
  • Russlands leder, Putin, har lenge uttalt offentlig at han så på Sovjetunionens oppløsning som en stor ulykke. Han ønsker derfor  å gjenopprette  det russiske imperiet. 
  • For å øke gasseksporten fra Russland til Europa, har Russland internt investert i ny kullkraft og ny kjernekraft for eget energibehov. Det hevdes av flere endatil at den vest-europeiske miljøbevegelsen er blitt delvis finansiert av Russland.
  • I februar startet Russland/Putin angrepet på Ukraina. Tyskland/EU satt i en skrustikke det ikke var mulig å komme ut av uten drastiske konsekvenser for tysk industri.

Dersom Tyskland/EU ikke hadde gjort seg helt avhengig av russisk energi, er det lite sannsynlig at denne situasjonen hadde oppstått. 

Ukraina-krisen har i etterkant hatt flere negative konsekvenser, som redusert tilgang på mat og en rekke viktige metall. Forhåpentlig vil dette bli midlertidig, og finne en relativt rask løsning. Det gjelder ikke energi.

EU har kommet med en rekke forslag til hvordan de kan gjøre seg uavhengige av russisk energi. På kort sikt kan lite gjøres. Til det er infrastrukturen fraværende. EU-lederen har foreslått en storstilt satsing på mer ustabil fornybar energi fra sol og vind. Hvordan dette skal kunne gjennomføres uten samtidig tilgang til balansekraft, som i EU er gass eller kull, fins det ikke noe svar på. Det er antakelig ikke mulig.

I Norge og Sverige fins tilsvarende planer. Begge land har planer om en storstilt utbygging av havvind. Begge land vil, på kort tid, bygge ut en kapasitet på rundt 120 GW (tre ganger norsk vannkraft) i hhv. Østersjøen og i Nordsjøen. At dette blir rådyrt, tror de fleste. Hvordan balansekraften skal skaffes til veie, er det ikke noe svar på. 

En svensk professor i kjernefysikk, Jan Blomgren, beskriver planene som «uvitenhet og ønsketenking». Den norske økonomiprofessoren Einar Lie kaller det et eventyr, der «det mest eventyrlige vil nok ligge i kostnadene ved det hele».

Det blir forhåpentlig snart slutt på krigen i Ukraina. 

I etterkant må det settes i gang prosjekt for å endre på samfunnsstrukturen. Når det gjelder energi, ligger løsningen ikke i sol og vind. Det eneste som kan gi tilstrekkelig stabil energi som dekker behovet, er kjernekraft. Den er sikker, og det er på tide at frykten for denne energiformen blir fjernet. 

Like viktig er det å skape et balansert samfunn, der produksjon av varer og tjenester, ikke minst mat, i langt større grad enn i dag skjer i nærområdet. 

REFERANSER:

https://www.ivars.no/havvind-og-norsk-energi/

https://www.ivars.no/et-balansert-samfunn/

https://www.ivars.no/naive-vestlige-ledere/

https://michaelshellenberger.substack.com/p/the-wests-green-energy-delusions?token=eyJ1c2VyX2lkIjozNTA0MjIwMSwiXyI6Ik9JTmk0IiwiaWF0IjoxNjQ3NTMwNDY5LCJleHAiOjE2NDc1MzQwNjksImlzcyI6InB1Yi0yNzk0MDAiLCJzdWIiOiJwb3N0LXJlYWN0aW9uIn0.C_f076tJa9H_zgPBQhUXyUqJetPACthIk8t7fxsozO4&s=r

Einar Lie: https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/a7M6Gd/et-industrielt-eventyr-til-lands-til-havs-og-i-luften-med

Jan Blomgren: https://swebbtv.se/w/q5dhsB3yEJTjPaRHKkJybb