TRUMP OG BIDEN
Denne artikkelen er delvis basert på en kommentar («Amerika er tilbake») av Morten A. Strøksnes i Dag og Tid 22.januar 2021.
************************
Det er nesten utrolig hvor stor plass den amerikanske valgkampen og presidentskiftet har hatt i norske media, og dekningen har vært svært ensidig. Som Morten A. Strøksnes skrev i Dag og Tid, «har den norske dekninga vore overlappende med liberale amerikanske medium, som norske journalistar hentar mykje av informasjonen sin frå».
Strøksnes skrev også at dekningen har «hatt et islett av av Trump-demonisering». Det har selvsagt sin grunn. Trump har definitivt mange dårlige menneskelige sider, og kunne med fordel valgt en annen linje enn han gjorde. Det er kanskje også korrekt som Strøksnes skriver at «Biden mest har imponert verda med at han kanskje ikkje er senil likevel».
For en nasjon er det alltid av størst betydning hvilken politikk som blir ført, og hvilke resultat dette fører til, og ikke hvem som var president. I så måte vil det ta flere år før endelige resultat er gitt. Hadde det ikke vært for korona-epidemien som kom i begynnelsen av 2020, er det liten tvil om at Trump ville blitt gjenvalgt. Økonomien, som er grunnlaget for det meste av aktiviteten i en nasjon, var under sterk bedring, handelskrigen med Kina åpenbarte den store ubalansen i handelen med utlandet, og krigsvirksomhet i utlandet var for sterkt nedadgående. Uforholdsmessige utbetalinger til internasjonale organisasjoner (som IPCC, NATO, WHO, den internasjonale postunionen) var i ferd med å bli kuttet vesentlig.
Ifølge NTB vil Biden «ta grep fra dag én», der USA blant annet:
- blir igjen med i Paris-avtalen
- melder seg på nytt inn i WHO
- gjeninnfører 100 regelverk for HMS
- tar initiativ til å bli med igjen i atomavtalen med Iran
- slutter med reiserestriksjoner muslimer
- lette på krav for oppholdstillatelse
- koronakrisepakke på 1900 milliarder dollar
- tiltakspakke på 2000 milliarder dollar for klimanøytralitet innen 2050
Typisk for nesten samtlige tiltak, er at de vil føre til økte statlige utgifter. Og ikke med bagatellmessige utgifter. Krisepakkene for korona og klima alene utgjør i størrelsesorden 11000 dollar (95000 kroner) pr innbygger. Selv om noen av disse vil gå over flere år, vil det innebære store økonomiske løft. Gjeninnføring av HMS-regelverk (restriksjoner) vil antakelig gjøre amerikansk næringsliv mindre konkurransedyktig, og at USA er den klart største bidragsyteren til NATO, WHO, FN og mange andre internasjonale organisasjoner gjør ikke situasjonen bedre.
En ny atomavtale med Iran kan føre til nye kriger. Er det en ting med Trump som har druknet litt, så er det at han faktisk var imot krig.
Strøksnes spør hvorfor Obama valgte Biden som visepresident, og svarer: «Fordi alle med makt skjønte at dei ikkje hadde noko å frykte frå han».
Spørsmålet er om valget av Biden (og demokratene) er starten på en ødelegging av USA innenfra. Kanskje bommet Johan Galtung bare med noen få år når han for noen år siden hevdet at USA ville gå i oppløsning innen 2020.
Trump fikk mange tilhengere fordi han argumenterte sterkt for å redusere avhengigheten av kinesisk import. Tilhengerne har nå ingen sted å ta veien. Ifølge Strøksnes har det «å gjere med mangel på arbeid, at robotar eller kinesarar har tatt jobbane deira, at lønene stagnerer i dei resterande jobbane, og at det er skyhøge kostnadar ved høgare utdanning og helseforsikring, som dessutan på langt nær dekker alle utgiftene om nokon blir ordentlig sjuke. Og dei som eig kapitalen, og finansierer dei fleste politikarar, blir ufattelig rike i denne prosessen».
Selv om Trump har mange negative sider, kan det hende at politikken som ble ført under hans presidentskap var fremtidsrettet. De som stemte på Biden kan ende opp med en kraftig blå-mandag.
REFERANSER:
Arild Olsson:
https://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/i/qAvPjE/demokratiet-har-seiret
NTB:
https://www.aftenbladet.no/utenriks/i/kRpE8v/bidens-plan-for-de-foerste-100-dagene
https://www.aftenbladet.no/utenriks/i/41LqX6/biden-vil-ha-en-human-innvandringspolitikk