STATSRÅDSJAKTEN

Dette er en kommentar til de kritiske kommentarene som er kommet til flere av dagens ministre. Teksten nedenfor ble sendt til Stavanger Aftenblad som forslag til leserinnlegg, og ble publisert, noe omskrevet, den 28.februar 2022 med overskriften «Altfor mange politikere mangler faglig ballast».

*********************************************************

Ove Eide kritiserte i Aftenbladet den 21.februar avisas leder 7.februar om at det er «Ikke for sent å snu» i vurderingene av regjeringens ministre. Kommentator Hilde Øvrebekk var i en tidligere kommentar i avisa enda mer kritisk til regjeringen, og spesielt olje- og energiministeren.

«Vi får de politikere vi fortjener» heter det, og det er mye rett i det. Det er få politikere i dag som står for et langsiktig politisk syn, og enda færre velgere. Valgkampene preges ofte av få enkeltsaker er som aktuelle i rundt valget, selv om alle politiske parti har vedtatt sine politiske program for valgperioden (men sjelden lenger enn det). Politikerne som til slutt blir valgt, er de som står øverst på de valglistene. Dette er igjen bestemt av et lite mindretall i befolkningen, de av medlemmene i politiske parti som møter opp på nominasjonsmøtene. Partilistene blir videre til gjennom kriterier som at annen hver person skal være mann/kvinne, distriktshensyn, alderssammensetning m.m. Mange har nok faglige kvalifikasjoner, men det er ikke et kriterium, noe som også gjenspeiles i Stortinget. En tidligere Stortings-representant sa dette i et intervju i Teknisk Ukeblad: «I Stortinget er tanken om å bygge et lag basert på den enkeltes kompetanse fraværende, også når det gjelder plassering av folk i komitéer». 

I et parlamentarisk system er det Stortings-flertallets rett å danne en regjering, og det er statsministeren som utpeker regjeringens statsråder (ministre). Dette respekterer alle. Det er imidlertid blitt slik at den politiske eliten, Stortings-representanter og andre, for en stor del representerer et spesielt utvalg av befolkningen, og ikke et representativt utvalg. Det samme har skjedd i statsadministrasjonen. En tidligere Stortings-representant har sagt det slik: «Det er statsvitere som har invadert departementene og de klarer ikke engang å tenke økonomisk fornuftig». 

Det samme kan nok sies om svært mange politikere. Det er synd, for en viktig del av politikken, kanskje den viktigste, dreier seg om å sikre og fordele økonomiske goder på en rettferdig måte.

Det hevdes, med rette, at den kanskje viktigste verdien i det norske samfunnet er tillit. Men tillit er ikke noe en politiker kan kreve, det er en noe som oppnås gjennom sannferdige og helst faglig kompetente uttalelser. Det er i denne sammenheng langt fra nok å ha dyktige og kompetente medarbeidere, egen kompetanse vil alltid ha betydning.

Altfor mange politiske utnevnelser skjer uten faglig ballast. Det gjelder også i forbindelse med valg av statsråder. Siden mange, ofte svært mange, i befolkningen sitter med betydelig større kompetanse på et fagområde enn fagstatsråden, endatil ansatte i departementet, blir feil og utenomsnakk lett avslørt. Det skaper mistillit.

Usaklig kritikk og omtale bør alltid avstås fra. Men det må forventes at det som uttales fra offentlige personer, er sannferdig, saklig, faktabasert og dokumenterbart. Det fins i dag dessverre en rekke saker som kun er er politiske. 

Under pandemien som nå har vart i et par år, har mye vært gjort korrekt, men ofte med sterke politiske føringer. Den svenske epidemologen og professoren Agnes Wold sa det slik i A-magasinet den 17.februar: «Politikerne kommer til å gjøre enda dummere ting ved neste pandemi».

Forhåpentlig vil vi i fremtiden klare å kombinere politikk med fakta og kunnskap.

Ivar Sætre

Stavanger

REFERANSER

«I Stortinget er tanken om å bygge et lag basert på den enkeltes kompetanse fraværende, også når det gjelder plassering av folk i komitéer».

«Politikerne kommer til å gjøre enda dummere ting ved neste pandemi».

Den svenske professoren og immunologien Agnes Wold i A-magasinet 18.februar.