Spørsmål til Equinor om havvind
På Equinors generalforsamling 14.mai 2020 ble følgende spørsmål stilt til selskapets ledelse:
Som aksjonær er jeg interessert i at det økonomiske resultatet for Equinor skal bli best mulig.
Som aksjonær krever jeg at selskapet følger lover og forordninger.
Som aksjonær ønsker jeg at selskapets resultat skal være basert på egen verdiskaping.
Når Equinor opplyser at prisen for levert elektrisk kraft fra havvind i 2019 var på 2 NOK/kWh (170 GBP/MWh), er det en pris som er 3-4 ganger så høy som markedsverdien (i UK). Det betyr at strømmen er kraftig subsidiert. Subsidier betales med verdiskaping i annen industri, som derved belastes unødvendig.
Subsidier kan være hensiktsmessig og nødvendig for utviklingsprosjekt med en begrenset ramme. Jeg/vi mener det ikke bør brukes for stor industriell virksomhet. Det reduserer verdiskapingen i samfunnet. Slik virksomhet er ikke bærekraftig, noe som kan slå tilbake på aktørene.
Styret/ledelsen i Equinor bes derfor besvare følgende spørsmål:
- Hvor stor del av inntektene fra havvind er direkte subsidier (overpris i forhold til markedsprisen)? Opplysninger pr. utbygging.
- Hvor store indirekte subsidier gis, i form av fordeler etter at kraften er levert?
- Når forventer Equinor at pris på havvind balanserer med den reelle markedsprisen?
- Hva er selskapets krav til langsiktig avkastning for havvind?
- Har Equinor vurdert alternativ til havvind, som kjernekraft?
Ivar Sætre, aksjonær.
********************************
Spørsmålet ble sendt til selskapet i forkant av generalforsamlingen, men ikke tatt inn i innkallingen. Det ble imidlertid gitt et, nokså generelt, skriftlig svar:
Svar fra Equinor :
I mange europeiske land har myndighetene lagt til rette for kraftproduksjon fra havvind for å diversifisere og dekarbonisere de nasjonale energisystemene. Storbritannia er det landet som er kommet lengst i utbyggingen av havvind, og landet har en ambisjon om 40 GW fra havvind i 2030.
Utbyggingene har frem til nå vært garantert gjennom minstepriser for kraft for å oppmuntre selskaper til å være villige til å ta utbyggingsrisiko.
Disse støttesystemene har vært effektive for å begynne eller øke utbyggingen av offshore vindkraft. Samtidig har økt utbygging gitt kostnadsreduksjoner gjennom skalaeffekter og etablerte leverandørkjeder, slik at behovet for støtteordninger er betydelig redusert fremover i land hvor man har en etablert havvindsindustri.
Equinor gikk tidlig inn i havvind i Storbritannia gjennom prosjektene Dudgeon og Sheringham Shoal, hvor Equinor, sammen med partnerne, var villig til å ta risiko på et tidlig stadium. Det er dette som avspeiler seg i de realiserte kraftprisen for «pioner-prosjektene» i Storbritannia.
Vårt syn er at britiske myndigheter gjennom sin havvindsatsing har fått den ønskede veksten i fornybar energi, men hvor nye auksjoner viser at satsingen betaler seg ved at konkurransen har økt og kostnadene har gått ned.
Det er ikke naturlig for Equinor å oppgi realiserte kraftpriser per prosjekt eller selskapets kraftprisforventninger, men de garanterte minsteprisene for våre vindparker er offentlig kjent gjennom de ulike tildelingsrundene i Storbritannia. Ytterligere informasjon kan finnes på hjemmesiden til Low Carbon Contracts Company som er selskapet britiske myndigheter har opprettet for å ivareta Contracts-for-Difference (CdF) støttesystemet. Vi viser her spesielt til annonseringen som ble gjort da resultatene for den siste CfD auksjonen ble offentliggjort høsten 2019, hvor Dogger Bank var en av vinnerne. Denne oppsummeringen viser det betydelige fallet i støttenivå, ned til cirka 1/3 over 5 år, og hvor resultatene fra den siste auksjonsrunden er lavere enn britiske myndigheters egne kraftprisforventninger fremover. For utviklere er en CfD fortsatt attraktiv da den sikrer en prisstabilitet.
Se følgende link: https://www.lowcarboncontracts.uk/sites/default/files/2019-10/190920%20CfD%20Allocation%20Round%203%20Results%20Briefing%20-20191018.pdf
Dette viser også at i enkelte markeder er bunnfast havvind allerede konkurransedyktig med andre energikilder, og vi ser at kostnadene for flytende havvind også faller etterhvert som man får større prosjekter med økt teknologiutvikling og skalafordeler. Dermed vil det variere fra marked til marked, når havvind er konkurransedyktig uten subsidier.
Equinor utvikler seg som et bredt energiselskap og vår ambisjon er å være en ledende karboneffektiv produsent av olje og gass, samtidig som vi søker lønnsom vekst innenfor fornybar energi. Havvind-satsingen bygger på eksisterende kompetanse knyttet til store operasjoner til havs.
Equinor presenterte på kapitalmarkedsdagen i februar en oppdatert og tydelig strategi for fornybarsatsningen som inneholder både historisk og fremtidig avkastningsforventning.
Informasjon om dette kan finnes i presentasjon for forretningsområdet New Energy solutions:
Klikk for å få tilgang til equinor-cmu-2020-evp-paal-eitrheim-new-energy-solutions.pdf