POLITISKE VYER

Dette innlegget er sendt inn til Stavanger Aftenblad, men ikke antatt.

*************************************

Det har antakelig aldri før vært større grunn til å ta seg ad notam det nobelprisvinneren i økonomi i 1972, Friedrich Hayek, skrev i boka «Veien til trelldom»:
«Ingen person, intet råd, ingen komité, ingen kongress, intet parlament kan planlegge et vellykket økonomisk utfall. Og det er det vakre bildet, et som viser at vi kan ha økonomisk fremgang uten å overføre makt til offentlige representanter – representanter som, i egenskap av mennesker, alltid vil være fristet til å misbruke makten».

Norske politikere (og organisasjonsledere) handler som om Hayek tar feil. De ønsker nå å anlegge datasentre og batterifabrikker på flere lokasjoner over hele landet. Til havs er det ikke måte på hvor lønnsomt det skal bli med vindmøller, de fleste riktig nok utenfor norsk område. At dette vil danne grunnlag for tusenvis av nye arbeidsplasser, er svært mange som taler for dette, ikke i tvil om. De mest høytflyvende mener at dette skal kunne erstatte 100-200.000 arbeidsplasser i petroleumsnæringen, en næring der reell verdiskaping er i størrelsesorden flere millioner kroner pr. arbeidsplass.

At dette, og tilsvarende saker, vil komme opp i den kommende valgkampen, er det liten tvil om. Rødt gikk nylig, i Stavanger Aftenblad, stort ut og foreslo å bruke «Statoil-modellen» for utvikling av ny gruveindustri i Sør-Rogaland. Dette er et prosjekt i en tidlig fase, og ingen vet om det i det hele tatt er lønnsomt. Men det vil Rødt at Staten, ved å anvende de «10 oljebud», skal gå inn i med milliard-investeringer. De ser fullstendig bort fra at det i Statoils tilfelle dreide seg om et produkt (olje) som det var stort behov for i verden, og som var lønnsomt (i alle fall etter at Statoil ble etablert). Dessuten gjorde utenlandske selskap hele jobben i startfasen, men tillot Statoil og norske bedrifter (delvis under press) å delta i utviklingen. For Norge var dette uten tvil en god løsning, men trenger ikke være det i dag.

Som Hayek sier, er det ikke politikere som skaper et vellykket vellykket utfall for næringsvirksomhet. Det er heller ikke deres oppgave, og de aller færreste av dem kan noe om gründervirksomhet eller de enkelte næringene. Det politikerne imidlertid kan gjøre, og har ansvar for, er å legge forhold til rette for næringsvirksomhet. Men det må være konkurransedyktig virksomhet, og den må være bærekraftig på lang sikt.

Det er uten tvil behov for flere batteri, mer energi og flere datasentre i verden. Men alt dette krever investeringer, store investeringer. Det svært få gir noe tilfredstillende svar på, er hvordan investeringene skal betales tilbake. Underforstått er det imidlertid tydelig at mye av dette skal skje gjennom investeringer og annen form for offentlig støtte. Det er ikke bærekraftig, og må betales av annen. Ny industri som må understøttes av annen industri, noe som undergraver denne industrien på sikt. Resultatet kan derfor til slutt ende med færre og ikke flere arbeidsplasser. Og et fattigere Norge.