Politisk retorikk

Dette innlegget ble forsøkt publisert i Stavanger Aftenblad, uten å bli antatt.

I det siste nyhetsbrevet fra Copenhagen Consensus Center, skrev lederen Bjørn Lomborg at «politisk retorikk er billig, men å kutte karbon-utslipp forblir kostbart». Dette passer godt på de mål som ble referert i Aftenbladet 6.juni om arbeidet i en arbeidsgruppe fra Ap, Sp, SV og MDG, som har arbeidet med å «stake ut en tydelig, rettferdig, grønn og mer aktiv nærings- og industripolitikk». For å ta de mål som ble referert:

• Tredoble ressursproduktiviteten i norsk produksjon fra 2020 til 2040. Det er uklart hva som forstås med dette, men det tolkes her slik at det skal brukes 1/3 så mye ressurser for den samme produksjonen. Det er i tilfelle helt urealistisk, men arbeidsgruppen kan kanskje forklare det nærmere?
• Ingen utslipp i Norge fra fossile energikilder i 2050. Dette er kanskje teoretisk mulig, men det kommer til å koste en masse penger. Det er kanskje derfor ressursproduktiviteten må tredobles?
• Utvikling av løsninger for elektriske fly for kortbanetrafikk er nok mulig. Her er det ikke satt noen tidsfrist, men det meste av utviklingen må skje utenlands.
• Norsk eksport fra industri utenfor olje og gass skal dobles innen 10 år. Fastlandseksporten fra Norge var i 2018 på 387 milliarder kroner (olje- og gassrelatert eksport var på 360 milliarder). Dersom det antas en eksport på 2 millioner per arbeidstaker, betyr dette ca. 200.000 nye arbeidsplasser – på 10 år!. Selv med en tredobling av «ressursproduktiviteten» er nok dette helt usannsynlig.
• Arbeidsgruppen vil «bruke offentlige anskaffelser for å utvikle nye grønne næringsmuligheter». Dette er nok også mulig, men igjen er spørsmålet om hva det vil koste, og om det skaper overskudd. Offentlig styrt industriutvikling kan ikke vise til mange gode eksempler på det.
• De vil også «bruke det statlige eierskapet systematisk og strategisk for å bygge nye næringsmuligheter». Dersom dette betyr at politikerne skal begynne å diktere eller overstyre styrene i statlig eide aksjeselskap, er det mange røde lamper som bør begynne å lyse. Det nevnes i denne forbindelse at «nedsalg av Equinor er ikke diskutert». Et salg av hele Equinor burde imidlertid være grunnlag for diskusjon. Spesielt gjelder dette dersom selskapet blir pålagt å redusere produksjon av olje og gass til fordel for å gå inn i høyst risikable prosjekt med fornybar energi.

Det er antakelig ingen i den politiske arbeidsgruppen som har praktisk erfaring med å skape arbeidsplasser, men det ville likevel være svært interessant å få en nærmere redegjørelse for de enkelte punkt ovenfor. Eller kanskje er det kun politisk retorikk?

Ivar Sætre

Sivilingeniør

Stavanger