,

POLITISK ANSVAR

Dette innlegget ble sendt inn til Stavanger Aftenblad, men ikke antatt.

Det er en kommentar til den nye klimameldingen og norsk energipolitikk.

**********************************************

Det er valgår i 2021. Før valget i september vil det ikke mangle på forslag, gamle og nye, som politikere fra de fleste parti mener det er Statens ansvar å sørge for blir gjennomført.

Sjefen for Oljefondet sa i et foredrag nylig at det i 2020 ble brukt midler fra fondet tilsvarende 7000 kroner til hver eneste innbygger – HVER MÅNED. Selv om 2020 var et spesielt år, kan dette bli vanskelig å snu. Norge har nemlig råd til det – i mange år fremover.

Statens egentlige ansvar kan diskuteres. Mesteparten av virksomheten et samfunn er avhengig av, kan imidlertid gjennomføres uten at Staten er i førersetet. Det meste skjer også slik – fortsatt. At det for noen aktiviteter er hensiktsmessig at Staten har et direkte ansvar, er imidlertid hevet over enhver tvil. 

Først og fremst må Staten legge til rette for at samfunnet kan fungere effektivt, med gode lover og rammebetingelser. Det skal her fremheves tre områder der Staten bør ha et direkte engasjement:

  1. Forsvar – for å sikre nasjonen
  2. Infrastruktur – for å legge til rette produksjon og samfunnsliv
  3. Energi – for å sikre at aktiviteter kan gjennomføres

Alle aktiviteter er viktige, men uten energi kan ingen gjennomføres. 

Da er det lite tillitvekkende det Regjeringen er i ferd med å gjennomføre, nedskrevet i den nye klimameldingen, Meld. St. 13 (2020–2021). I troen på at det er mulig å redusere utslipp av CO2, skal det satses på fornybar energi med havvind, oppsamling og injeksjon av CO2, elektrifisering på sokkelen og storstilt overgang til elektriske biler. Alt betydelig subsidiert.

Faren med full overgang til fornybar energi kan illustreres med det som skjedde på kontinentet mellom 6. og 9. januar. Det elektriske nettet i Tyskland og Frankrike holdt på å bryte sammen. 

Tyskerne bruker til vanlig 60-70 GW elektrisk kraft. Selv om tysk sol og vind har en installert effekt på 110 GW, bidro disse med mellom 2-3 og 15 GW i disse dagene. 

Samtidig sto 13 franske kjernekraftreaktorer, og skapte nesten full kollaps i det franske, og europeiske, strømnettet. 

Fyllingsgraden i norske vannmagasin var disse dagene 80%, rundt maksimal fylling i perioden 2001-2020. Likevel ble strømprisen nesten tredoblet, fra 26,9 øre/kWh den 3.januar til 74,2 øre/kWh den 8.januar. I kortere perioder var prisen over 100/øre/kWh, ifølge NVE. Noe av prisøkningen skyldtes kaldt vær, men også stor eksport til kontinentet. 

Det er norske politikeres ansvar å sørge for at Norge har tilstrekkelig med energi til enhver tid, men ikke at Europa også har det. Det er er et europeisk ansvar. Norske politikere har også et ansvar for at norske energipriser er lavest mulig, og ikke kobles direkte til  europeiske fluktuasjoner grunnet dårlige beslutninger. 

Ustabil kraft kan, og vil, føre til nye alvorlige situasjoner for det europeiske kraftnettet. Så lenge Norge har begrenset med eksportkabler, og er nesten 100% forsynt med vannkraft, vil dette heldigvis kun ha begrenset skadeomfang. 

Det er norske politikeres ansvar at dette fortsetter.

Ivar Sætre

Sivilingeniør

Stavanger

*****************

Hei,

Her en link som gir en pekepinn på hvor galt det kan gå med bare fornybar energi fra sol og vind.

https://notrickszone.com/2021/01/12/europes-near-electricity-black-friday-was-triggered-in-france-due-to-polar-cold-wave/

Kurven nedenfor viser bruk av elektrisk strøm i Tyskland i dagene 6.-9.januar. 

Tyskerne bruker til vanlig 50-60 GW elektrisk kraft. Selv om sol og vind har en installert effekt på 110 GW, bidro disse med mellom 2-3 og 15 GW i disse dagene (det skrytes av og til om at sol og vind dekker all tysk elektrisk kraft).

Samtidig med dette sto 13 franske kjernekraftreaktorer (grunnet korona!), og skapte nesten en full kollaps i det franske, og europeiske, strømnettet. 

Fyllingsgraden i norske vannmagasin var disse dagene på rundt 80%, tilsvarende maksimal fylling 2001-2020. Likevel ble strømprisen nesten tredoblet, fra 3.1 (26,9 øre/kWh) til 8.1 (74,2 øre/kWh). Ifølge NVE var prisen i kortere perioder over 100/øre/kWh. Noe av dette skyldtes kaldere vær, men mye var nok pga eksport til kontinentet. 

Ustabil kraft kan, antakelig vil det, føre til meget alvorlige situasjoner for det europeiske kraftnettet. Så lenge Norge har begrenset med eksportkabler, og er nesten 100% forsynt med vannkraft, vil dette heldigvis kun ha begrenset skadeomfang.

Ivar

pastedGraphic.png