,

PENGEPOLITIKK

PENGEPOLITIKK

I en artikkel i Morgenbladet om «rødglødende seddelpresser» hevdes det at: «MMT (Modern Monetay Theory» går lenger enn vanlig keynesianisme, der staten i nedgangstider skal øke sin gjeld og utgifter for å motvirke nedgangen i privat sektors etterspørsel. MMT sier det aldri trenger å være noen sammenheng mellom statens utgifter og inntekter, hverken på kort eller lang sikt. Utgifter kan finansieres ved å trykke penger. Skatt trengs kun for å trekke penger ut av økonomien, ikke for å finansiere utgifter, men å motvirke en eventuell inflasjon».

MMT synes å ligne på moderne kryptovaluta (som Bitcoin). Verdier «tas ut av lufta». I det første tilfellet ved at seddelmengde øker, og fører til inflasjon som overfører fra de som skaper verdier til de som trykker pengene. I det andre tilfellet ved at betalingsmidler «produseres» ved datakraft, uten reell verdiskaping.

I begge tilfelle skapes det verdier for de som «produserer penger» uten noen reell verdiskaping. De som skaper verdiene, og tar imot de nye pengene, utsettes for usikkerhet om pengene vil beholde sin verdi eller utsettes for manglende tillit og inflasjon.

I en artikkel i Dag og Tid om finansiering etter koronakrisen av journalisten Jon Hustad (Krigsfinansiering, 3.april 2020), er det et illustrerende eksempel om Sveits.

Først noen utvalgte sitat:

«Sveits har verdas mest truverdige valuta. Noreg har per dags dato ein u-landsvaluta».

«Sveits er kanskje verdas mest demokratiske samfunn, og ein kan vere heilt trygg på at om sveitsarane vert presenterte for eit forslag som aukar offentlege utgifter, så røyster dei det ned. I Sveits er skattene låge, og dei offentlege utgiftene lægre».

«Dei fleste ser på Sveits som ein reindyrka finansinstitusjon, men det er det Luxembourg som er. Sveits har ein stor industriproduksjon».

Så det mest interessante, under finanskrisen i 2008/2009:

«Store delar av den sveitsiske industrien vart truga av den prisoppgangen på franc. Den sveitsiske nasjonalbanken trykte difor på knappen, dei laga massivt med nye franc, som dei ikkje nytta til å finansiere sveitsiske offentlege utgifter, nei, nei. Dei byrja kjøpa yen, euro og dollar med dei nytrykte pengane. …. No sit den sveitsiske nasjonalbanken på ei enorm formue. …. Sveits har fått ei litt større formue enn Oljefondet, og det berre gjennom å trykke pengar».

Hva er så lærdommen av dette?

For det første at trykking av nye penger fører til inflasjon. For sveitserne  skjedde det ved at de klarte å holde verdistigingen av franc i sjakk, og dermed bevare sveitsisk industris konkurranseevne.

For det andre at det er uheldig at penger ikke har en «konstant» verdi, og derved muliggjør oppbygging av store verdier, uten tilsvarende verdiskaping. De som skaper verdiene får et tilsvarende tap.

Kan så dette rettes på?

Det er det vel få som egentlig vet. Men det skjedde en viktig endring da president Nixon opphevet gullstandarden for dollar i 1970. Siden da har dollarens verdi mot norske kroner variert mellom 5 og 10 NOK, mens den før varierte mellom 7,13 og 7,14. 

Å gå tilbake til gullstandarden, eller et system som sørger for at pengeverdien er tilnærmet konstant, er kanskje løsningen. Det vil sørge for at utbredelsen av spekulasjon blir drastisk redusert. Det samme gjelder muligheten for å skape store formuer gjennom finansoperasjoner. Formuer bør forbeholdes de som skaper store verdier.

Om norsk konkurranseevne

https://www.dn.no/okonomi/kronekursen/okonomi/norges-bank/kronikk-vi-ma-snakke-om-kronekursen/2-1-799301

Om økonomi (Asle Toje):

https://www.dn.no/globalt/koronadebatt/koronaviruset/usa/kronikk-europas-farlige-nye-cocktail/2-1-798338?utm_source=front&utm_campaign=lsrjgr