,

Overdrivelser i klimadebatten

Dette innlegget ble sendt til Stavanger Aftenblad som svar på et innlegg 13.november av lektor Harald Liebich. Innlegget synes ikke å bli tatt inn …

***********************

Harald Liebich hevder i Aftenbladet 13.11 at klimautfordringen bagatelliseres. Kanskje er heller det motsatte tilfelle. 

Nobelprisvinneren Al Gore ville i 2009 ha hjelp av den svenske professoren Hans Rosling for å fremme sitt syn på det han mente var en kommende klimakrise. «Vi må skape frykt» var det første Gore sa til Rosling da de møttes. Det er også essensen i boka «The State of Fear» av forfatteren Michael Crichton. Overdrivelser er en egnet taktikk for å skape frykt.

Liebich legger frem en rekke «bevis» på at forskningen i forkant har «pekt på uante konsekvenser av inngrep og utslipp i naturen». Alt dette er imidlertid en naturlig del av en økonomisk utvikling. Tiltak som i utgangspunktet anses positive, kan ha negative konsekvenser. I slike tilfelle blir dette, som oftest, rettet på. Det forutsetter at de negative virkningene ikke overskygges av de positive.

Positive virkninger av «den karbon-baserte vekstøkonomien» skriver Liebich ikke noe om. De er langt flere, og har mye større betydning, enn de negative. Rosling gir en rekke eksempler på dette,  i sine mange foredrag og i boka «Factfulness» fra 2018. 

Her er noen «dårlige ting» det er blitt, ofte betydelig, mindre av i løpet av de siste ca. 100 år: ekstrem fattigdom, slaveri, oljesøl, barnedødelighet, blybensin, flyulykker, barnearbeid, naturkatastrofer, kopper (utryddet), røykpartikler, sult. Lista kan lett utvides.

Her er tilsvarende noen «gode ting» som har økt, til dels betydelig: forventet levealder, økte inntekter (i alle land), naturparker, matproduksjon, alfabetisme, demokrati, mindre barnedødelighet, overvåkede dyrearter, tilgang til elektrisitet, mobiltelefoner, rent vann, internett, vaksinering. Også denne lista kan lett utvides.

Det Liebich hevder, kan inkluderes i det Rosling beskriver som «vårt negative instinkt»: Instinktet til å legge mer merke til det dårlige enn det gode. Rosling fremhever her tre faktorer: fortiden oppfattes galt, selektiv rapportering av journalister og aktivister, følelsen av at så lenge ting er dårlige, er det hjerteløst å si at de blir bedre.

Rosling illustrerer også i boka hvor galt vi oppfatter virkeligheten. På sine mange foredrag rundt om i verden, mest for folk med høy utdanning, stilte han tilhørerne 13 spørsmål om aktuelle saker, med 3 svaralternativ. For 80% av spørsmålene ville en gruppe sjimpanser svart bedre enn «eliten». De ville i gjennomsnitt svart 33% korrekt. Det illustrerer hvor feilinformert vi alle blir, antakelig mye på grunn av journalister og aktivister.

Den materielle fremgangen som har skjedd på Jorda i løpet av de siste 100-200 år, skyldes i meget stor grad tilgang på rimelig fossil energi. Liebich har sikkert rett i at rikdom ikke nødvendigvis gjør oss i det utviklede del av verden lykkeligere, men fortsatt er det slik at majoriteten av verdens befolkning vil bli langt lykkeligere med mer rikdom. 

Det er derfor et stort feilsteg å stoppe den økonomiske utviklingen

**********************************

Noen relevante linker:

  1. Overdrivelser om havstigning.

2. Overdrivelser om stormer og orkaner. Tilbakevist av forfatteren av originalrapporten.