Operahus og oljevirksomhet

Om Bellonas feilaktige påstander om subsidiering av oljevirksomhet. Innlegg i Stavanger Aftenblad 23.januar 2015.

Bellonaleder Fredric Hauge var i harnisk i Aftenbladet 21.januar. Grunnen var, ifølge Hauge, at staten (du og jeg) vil subsidiere oljevirksomheten med 190 milliarder kroner (44 operahus) ved leteboring i Barentshavet i blokker som kommer til å bli tildelt i den 23. leterunden på norsk sokkel. Det er hovedsaklig kun utlyst blokker i Barentshavet, noen så langt nord at de kan være i eller i nærheten av den arktiske iskanten.

Boring nær iskanten kan bekymre mange, men oljeselskapene vil sikkert, og må, holde seg langt unna den. Polarinstituttet har etablert nye kart over hvor iskanten i arktis vil kunne være, basert på de siste 30 års utvikling. Om Hauges klimamotstandere, Klimarealistene, har rett, er det faktisk mulig at kartene allerede er gale. Med kaldere klima vil nemlig iskanten bevege seg gradvis sør- og ikke nordover de neste ti-åra.

Men Hauge var opptatt av subsidier. Nå er det riktignok slik at uten milliardene fra petroleumsvirksomheten, ville det vært langt færre operahus i Norge. La oss se bort fra det. Subsidiene Hauge referer til, er i virkeligheten kun utsatt skatt. Oljeselskap som ikke er i skatteposisjon, vil få refundert 78% av sine utgifter i letefasen. Men straks de får netto inntekter, og kommer i skatteposisjon, skal de betale skatt. Refusjonen i letefasen blir da gradvis betalt tilbake. Selskap som ikke finner olje eller gass, får imidlertid betalt 78% av leteutgiftene av staten.

Uansett, skatteposisjon eller ikke, må oljeselskapene betale 22% av leteutgiftene når de påløper, og refunderte utgifter vil komme 1-2 år på etterskudd. Dersom en brønn i gjennomsnitt koster 800 millioner kroner, vil kostnadene som oljeselskapene (partnerskapet) uansett må betale, være i størrelsesorden 200 millioner kroner pr. brønn. Ingen oljeselskap tar slike utgifter uten at foreligger en rimelig sannsynlighet for å få pengene tilbake, helst også med en fortjeneste.

At den norske stat ikke subsidierer petroleumsvirksomhet, er oljefondet det beste beviset på. Ingen kan vel påstå at dette er subsidier som kom, via staten, fra oss skattebetalere. 

For å sette det på spissen, kan man like godt hevde at fradragsberettigede driftsutgifter også er subsidier fra staten. Når dette samtidig betales av inntektene fra salg av petroleum, forstår de fleste at det er mangel på logikk.

At verdens petroleumsvirksomhet er subsidiert er ikke annet enn tøv. Energi fremskaffet av denne virksomheten er tvert imot en vesentlig grunn til at verden er kommet dit den er idag. Alle er blitt rikere av det, noen mye og noen mindre. Det er bare å gå til gapminder.com og høre den svenske professoren Hans Rosling for å dette bekreftet.

Man kan selvsagt mene at det er viktig fremme utvikling av nye energiformer, enten det er fordi man mener petroleum må erstattes fordi dette er en endelig ressurs, eller fordi den på sikt er skadelig for jorda. Fortsatt er det imidlertid kun ved hjelp av petroleum vi vil klare dette.

Ivar Sætre

Sivilingeniør

Stavanger