Det har vært flere reaksjoner på at Oljefondet nylig kjøpte 50% av det største vindkraftverket i Nederland for 13,9 milliarder kroner, Borssele 1 og 2. Vil det bli en lønnsom investering, og er dette noe Oljefondet bør innlate seg på? En kritisk kommentar er her: https://www.ivars.no/om-bruk-av-oljefondet/

En annen kritisk kommentar kommer fra Steinar Juel i Civita. «Ikke stikk hull på Oljefondet!» er hans klare råd i Bergens Tidende den 2. april. Han sammenligner saken med hva som skjedde i Nederland etter at de fant gass, og skapte begrepet «hollandsk syke».

Juel spør videre om vi «fortsatt skal lure oss unna kostnadene igjen, ved å knuse sparebøssen til våre barn og barnebarn, slik at vi fortsatt skal kunne bruke våre løpende inntekter». Det er helt riktig at det fremtidige Norge bør baseres på egen verdiskaping.

Nå er det ikke slik at Oljefondet er «sparebøssen til våre barn og barnebarn», som Juel skriver, og mange mener. Oljefondet er «sparebøssen» til de som har skapt fondet, den nåværende voksne norske befolkningen. At naturen har hjulpet godt til med en høy grunnrente, og internasjonale konjunkturer også har stått på Norges side de siste 20 år, har også bidratt mye. Men oljen og gassen måtte hentes opp fra undergrunnen.

Fondet som i april 2021 er på over 2 millioner kroner pr. norsk statsborger, er i sin helhet i utenlandsk valuta, investert i utenlandske aksjer og eiendommer. En realisering av disse verdiene kan kun gjøres ved kjøp av utenlandske varer og tjenester.  Se https://www.ivars.no/utfordring-til-okonomene/

Ingen er uenige at Oljefondet bør anvendes til å sikre det fremtidige Norge, helst også den norske velferdstaten. Spørsmålet er hvordan det skal skje. Vi kan

  • Fortsatt kjøpe varer og tjenester i utlandet, og derved dekke norske behovet ved at utenlandske bedrifter gjør jobben
    eller 
  • Investere i norsk infrastruktur, og gjøre norsk næringsliv konkurransedyktig, slik at det meste av det som trengs i det daglige kan produseres innenlands. Investeringene må imidlertid gjøres med utstrakt bruk av utenlandske varer og tjenester for å unngå «hollandsk syke».

Det optimale er selvsagt en balanse av begge alternativ. Det fins noen varer og tjenester som Norge er sterkt konkurransedyktig på internasjonalt, og tilsvarende noe vi med fordel kan importere.

Hovedmålet må imidlertid være å sikre et fremtidig balansert og bærekraftig samfunn. Det gjør vi ikke som rentenister, men med verdiskapende arbeid. Dette er også til våre barns og barnebarns beste, og vil sikre at de får et godt samfunn å vokse opp og arbeide i.

Referanse 

Civita/Steinar Juel:

https://www.civita.no/okonomisk-frihet-og-utvikling/ikke-stikk-hull-pa-oljefondet