OLJEFONDET OG NORGE
De fleste økonomer og politikere er visst enige om at Oljefondet har vært en suksess, og er meget stolte over hva DE har fått til.
At Oljefondet har vært en god ting, som har bidratt til en enorm frihet for den norske stat, er det liten tvil om. Baksiden snakker knapt noen om.
Nedenfor er det gitt noen kommentarer til hvordan Oljefondet kunne/kan brukes på en bedre måte.
I et intervju i Dag og Tid den 3.juni 2022 sier tømmermester Ole Thorstensen følgende:
«Kan vi ikkje vaske etter oss, byggja våre eigne hus og så og hauste grøda, er vi folk som ikkje tek ansvar for eigne liv»
Thorstensen har skrevet boka «En snekkers dagbok», et oppgjør med det han mener er en nedvurdering av håndverksarbeid i Norge. Boka er fra 2015, og solgt til 16 land, etter sigende med strålende kritikker.
Thorstensen mener nedvurderingen av yrkesfag startet med Hernes-utvalget (1998). Det gikk inn for en satsing på høyere utdanning og forskning med en kraftig dreining i retning av teori og akademisk kunnskap i yrkesfaga.
Oljefondet ble etablert i 1990, og hadde i 1998 en verdi på ca. 150 milliarder kroner. I de etterfølgende 24 år har verdien steget til ca. 12000 milliarder kroner, i gjennomsnitt en årlig stigning på rundt 500 milliarder. I perioden er det overført 2-500 milliarder kroner i året fra fondet til Statsbudsjettet. Dertil kommer skatter og avgifter fra ansatte som arbeider i petroleumsvirksomheten på 50-100 milliarder kroner, i sin helhet fra inntekter fra oljeselskaps direkte salg av petroleum.
Det er viktig å forstå at alle midlene i Oljefondet er fordringer på utenlandske tjenester. For nasjonen Norge betyr det at verdiene kun kan realiseres ved kjøp av varer og tjenester i utlandet (samt gaver til utlandet).
Totale årlige overføringer fra petroleumsvirksomheten til Staten er i størrelsesorden 500 milliarder kroner. Det tilsvarer rundt 100 tusen kroner pr innbygger, og har gjort det mulig for Norge å overføre arbeidskraft fra «mindreverdig» håndverksarbeid til godt betalte tjenesteytende jobber. En stor del av disse er i det offentlige, og det kan hevdes at petroleumsinntektene har kunnet finansiere en stor del av offentlig virksomhet i Norge. Ikke rart at antall ansatte det offentlig er dramatisk større i Norge enn i alle sammenlignbare land.
Inntektene fra petroleum kan finansiere import av alle varer norske innbyggere trenger i det daglige.
En stor del av inntektene fra oljevirksomheten er fra grunnrenten, en superprofitt som ikke skyldes norsk arbeidsinnsats. Det var uten tvil riktig å etablere Oljefondet, og ikke bruke inntektene løpende. Spørsmålet nå er likevel om politikken som har vært ført, har vært den riktige. Skal Norges pensjonister, og mange andre, i all fremtid leve av andres arbeid som rentenister?
Som nevnt, kan petroleumsinntekter kun realiseres i utlandet. Et spørsmål er derfor hvordan de best kan anvendes.
Den etisk riktige løsningen å bruke Oljefondet på å bygge ut norsk infrastruktur, og legge til rette for et balansert samfunn med langt større selvforsyningsgrad enn i dag. Dette kan kun gjøres ved å bruke utenlandske selskap, og utenlandsk arbeidskraft.
Med en god infrastruktur for transport kan et balansert samfunn også legge til rette for en større bruk av hele landet. Bedrifter i mindre tettsted kan bli mer konkurransedyktige, spesielt dersom det legges til rette for .moderne automatiserings- og robotteknologi.
For å sitere Thorstensen på nytt:».. vi må leggje best mogeleg til rette for at arbeid skal vere ei god sosial øving, der folk kjenner seg vel. Folk må kunne trivast og ha det godt i vet, og då må arbeidet óg vere slik. Dette er ein føresetnad for at samfunnet blir effektivt, bra å bu i og økonomisk berekraftig».
Å bli verdens Onkel Skrue bør ikke være hverken et mål eller et virkemiddel.
REFERANSER
https://www.ivars.no/et-balansert-samfunn/
https://www.nbim.no/no/oljefondet/oljefondets-historie/
200.000 arbeidstakere, 1 mill./år, 30% skatt => 60 mrd/år
*****************
St.Meld 25 1973/74: De som skrev denne meldingen forstår ikke at petroleumsinntektene er fordringer på utenlandske tjenester: