Ny rapport gir større rom for klimatvil

Innlegg i Stavanger Aftenblad 5.10.2013 om klima

Stavanger Aftenblad hadde 19.september en stor artikkel over midtsidene med en tittel som uttrykte det stikk motsatte av ovenstående. Dette var nok bare en forsmak på den nye rapporten fra FNs klimapanel (IPCC), som fremlegges i Stockholm fredag 26.september. Det kommer sikkert flere artikler av samme slaget. 

For balansens skyld, og kanskje også for å gi rom for tvilen, kan det derfor være interessant å referere innholdet i en annen rapport, som ble fremlagt den 17.september i Chicago av The Nongovernmental International Panel on Climate Change, NIPCC. Vanligvis er rapporter fra NGOer godt stoff for journalister.

Nærmere 40 ledende forskere fra forskjellige fagfelt innen klima publiserte i 2009 en omfattende klimastatus på nærmere 1000 sider, “Climate Change Reconsidered”. Rapporten som nettopp ble publisert, er en oppdatert gjennomgang på ca 1 300 sider, og kan lastes ned fra www.ClimateChangeReconsidered.org.

Hovedkonklusjonene samsvarer med utflatingen av global middeltemperatur de siste 16 år, og forklarer bedre enn IPCC en rekke observasjoner med naturlige klimavariasjoner. 

Noen konklusjoner (i norsk oversettelse):

  • Atmosfærisk karbondioksid (CO2) er en svak drivhusgass som gir minkende oppvarming (per mengdeenhet) med økende konsentrasjon. 
  • Dobling av atmosfærisk CO2 fra førindustrielt nivå, uten andre påtrykk og tilbakekoplinger, vil mest sannsynlig føre til en oppvarming på 0,3 – 1,1 °C, hvorav nesten 50% allerede må ha funnet sted. 
  • En ytterligere temperaturstigning på noen få tiendedels grader, vil ikke føre til noen klimakrise. 
  • Modellframskrivninger publisert i IPCC-rapporter siden 1990, viser at en dobling av CO2 vil kunne føre til en oppvarming på opptil 6 °C i år 2100. Imidlertid stoppet den globale oppvarmingen i slutten av det forrige århundre, og er (siden 1997) fulgt av 16 år med stabil global midlere temperatur. 
  • I nyere geologiske perioder, har jordas temperatur variert naturlig mellom +4 og –6 °C i forhold til temperaturen i det 20. århundre. En oppvarming på 2 °C fra nå, om det skulle skje, er innen grensene for naturlige variasjoner. 
  • Selv om en fremtidig oppvarming på 2 °C kan gi økologiske endringer, finnes det ingen bevis på at disse endringene vil være skadelige for det økologiske miljøet eller for menneskers livskvalitet. 
  • Ved dagens nivå på ca. 400 ppm CO2, er vi fremdeles på en planet som er «sulteforet» med CO2. 15 ganger høyere atmosfærisk CO2 nivå i den kambriske perioden (ca. 550 millioner år siden) ga ingen kjente negative effekter. 
  • Den globale temperaturøkning siden 1860, skyldes oppvarming etter Den lille istid, samt periodiske svingninger på ti år eller mer, og noen med kortere varighet. 
  • Jorda er ikke blitt signifikant oppvarmet de siste 16 år på tross av 8% økning av atmosfærisk CO2. Denne økningen utgjør 34% av all CO2-økning siden starten av Den industrielle revolusjon. 
  • CO2 er nødvendig for plantenes fotosyntese. Økning av CO2 i atmosfæren gjør planeten «grønnere» og det blir lettere å skaffe mat til en økende befolkning. 
  • Det er ingen sterk korrelasjon mellom temperaturvariasjoner og menneskelige CO2-utslipp de siste 150 år. Den parallelle økningen av CO2 og temperatur mellom ca. 1980 og 2000 kan være tilfeldig og behøver ikke skyldes en årsakssammenheng. 
  • Årsakene til historiske globale varmeperioder er fortsatt usikker, men det er signifikante korrelasjoner mellom klimamønstre, periodiske variasjoner og solaktivitet de siste hundreår. 
  • Framskrivning av solens periodiske variasjoner viser at de neste tiår vil kunne gi en global avkjøling og ikke oppvarming, på tross av fortsatte CO2-utslipp. 

Ifølge ovennevnte artikkel «støttar 97% av forskarane klimapanelet sine konklusjonar». Hvem disse 97% er, sies ikke direkte, men skal man tro den kanadiske journalisten Donna Laframboise (i boken Den oppblåste tenåring) har langt fra alle i IPCC den samme vitenskapelige standard som de 40 som står bak ovennevnte konklusjoner.

Sivilingeniør Ivar Sætre

Stavanger