NY ENERGI I NORGE

Teksten nedenfor ble sendt som forslag til leserinnlegg i Stavanger Aftenblad, men ikke tatt inn i avisa. Det gis kommentarer til hvordan ny energi best kan skaffes til veie i Norge.

****************************************

Energi er grunnlaget for all aktivitet i et samfunn. Jo mer utviklet et samfunn er, desto mer energi trengs.

Norske politikere på 1900-tallet forsto dette. I hovedsak basert på vannkraft ble det lagt til rette for ny energiproduksjon. Så mye at ved tusenårsskiftet produserte Norge ca. 10% mer elektrisk energi enn landet trenger. Det ga la grunnlag for energisikkerhet, med en begrenset eksport av elektrisk energi, eller import i år med underskudd (ca. hvert 10. år).

Energipolitikken var i tråd med det Hydros generaldirektør Axel Aubert sa i 1930:

«Strømeksport gir kraftselskapene høyere inntekter, men samfunnet få arbeidsplasser. Å beholde strømmen selv gir strømselskapene lavere inntekter, men samfunnet vesentlig flere arbeidsplasser, og det tjener samfunnet mye mer på».

Dette var glemt da energipolitikken ble lagt om på 1990-tallet. Strømeksport ble et hovedmål for mange norske politikere, og det ble lagt flere eksportkabler i Nordsjøen. Overskudd på elektrisitet er blitt en saga blott.

Samtidig er det satt i gang store prosjekt som trenger nye, og store, tilførsler av energi. Mantraet har vært fornybar energi for en grønn omstilling. Nye brukere er imidlertid  utelukkende bedrifter må subsidieres for å eksistere, stikk i strid med Auberts intensjoner. Ingen subsidiert virksomhet er samfunnsøkonomisk bærekraftig.

Elektrifisering av samfunnet har mange positive sider, og det må påregnes et langt større behov for elektrisk energi de neste tiår. At det kan skje ved en storstilt utbygging av vindkraft, er en politisk feilslutning. Samfunnet trenger stabile energitilførsler, ikke ustabil kraft.

Billig elektrisk energi gjorde at norske brukere kunne bruke mer energi enn det var behov for.  Spesielt gjelder det oppvarming, som står for rundt en tredjedel av total energibruk. Til dette ble det i stor grad brukt panelovner.

Energieffektivisering og overgang til varmepumper kan frigjøre minst 20-30 TWh stabil kraft for andre formål. Dette er et tiltak som det er raskt og enkelt å gjennomføre. Gjerne med økonomiske insitament for investering, selv om varmepumper uansett er god økonomi for de fleste.

Dersom det, etter dette, er behov for mer elektrisk kraft, er kjernekraft løsningen. Det vil gi stabil kraft til akseptable priser. Totalt er det langt rimeligere, og ikke minst sikrere og mer miljøvennlig, enn vind- og solkraft.

Norge bør snarest mulig komme i gang med et første kraftverk, basert på små modulære reaktorer (SMR). Et forslag til et slikt kraftverk er følgende:

Hydro Aluminiums aluminiumverk på Sunndalsøra er Norges største, og bruker årlig 6-7 TWh. Denne kraften trengs med små avvik kontinuerlig, døgnet rundt. Etablering av en SMR med effekt på 300 MW kan forsyne aluminiumverket med ca. 2,5 TWh i året. Kraftverket, med et areal tilsvarende en fotballbane, kan plasseres inne i fjellet som ligger 2-300 meter fra aluminiumverket. Det legger således ikke beslag på nevneverdig plass utendørs, og vil ikke være synlig.

Sunndal er et knutepunkt for kraftledninger i nordre Møre og Romsdal. Frigjort kraft fra aluminiumverket, kan derfor bringes til andre brukere med minimal utbygging av nye kraftlinjer.

I tillegg til elektrisk kraft produserer et kjernekraftverk omtrent like mye energi i form av varme. En stor del av denne varmen kan benyttes til produksjon av hydrogen. Annen norsk produksjon av hydrogen kan derfor vise seg unødvendig. 

Tilsvarende kjernekraftverk kan også plasseres i nærheten av andre store brukere, eller befolkningssentra, der overskuddsvarme kan brukes til fjernvarme.

Globalt er kjernekraft i dag den eneste bærekraftige løsningen for ny og ren energi. Det bør være innlysende at Norge velger å være med på utviklingen av slik energi.

Satsing på havvind, og store anlegg for solkraft, er ikke bærekraftige, og bør avskrives som en fremtidig energiløsning.

Ivar Sætre

Sivilingeniør

Stavanger

Referanser

Elsa Widding om vindkraft i Sverige: 

https://www.youtube.com/watch?v=Z4u5j_xv-v8

John Constable og Gordon Hughes om vindkostnader i UK:

https://www.briefingsforbritain.co.uk/the-costs-offshore-wind-power-blindness-and-insight/

https://klimavenner.no/lilla-hydrogen/

Evaluering av forskjellige energikilder (Dr. Lars Schernikau):