,

NORGE ETTER CORONA

Dette innlegget er skrevet som en kommentar til den pågående norske debatten for å sikre at norsk næringsliv kan drives videre når Corona-pandemien er over.

Innlegget ble sendt inn til Stavanger Aftenblad den 19.mars 2020, men er så langt ikke tatt inn.

Det er liten tvil om at Corona-pandemien vil ha langvarige virkninger på Norge, og ganske sikkert på resten av verden, ikke minst Europa.

Pandemien vil nok stoppe, mest sannsynlig i løpet av måneder, men kanskje tar det år. Spørsmålet er i hvilken grad næringslivet vil bli det samme etter Corona. Enkeltpersoner og familier blir, nesten for godt, tatt vare på. Hva som skjer med bedriftene, er langt mer usikkert. Permitterte vil få sin lønn betalt av Staten, etter hvert med reduksjoner, men de fleste bedrifter har fortsatt store løpende utgifter. Staten tilbyr dem lån og garantier, som på sikt skal betales tilbake. Nedstenging av aktiviteter, med senere eventuell ny oppstart, vil koste. Det blir da aktuelt å vurdere om oppstart etter gamle planer fortsatt er lønnsomt. Kanskje er dette en mulighet for reorganisering eller nye forretningsmodeller. I de fleste tilfelle innebærer det mer automatisering, og behov for ny kunnskap. Sannsynligvis mindre behov for ansatte. Hva det vil bety for velferdssamfunnet, vet antakelig ingen.

Aftenbladet hadde 19.mars en leder om borgerlønn (Nei til barnetrygd for voksne). Lederen var negativ til dette, men avslørte også en manglende kunnskap om hva dette betyr. I virkeligheten har Norge allerede en betydelig «borgerlønn», i størrelsesorden 50.000 kroner årlig for hver innbygger, eller 200.000 kroner for en gjennomsnittsfamilie. Dette er det som i 2020 overføres fra Oljefondet, riktignok ikke direkte til enkeltpersoner, men like fullt overført fra tidligere overskudd. Et modernisert og effektivisert samfunn vil ha færre arbeidsplasser, og spørsmålet om borgerlønn kommer med stor sannsynlighet opp på nytt.

Flere har også allerede nevnt muligheten for gründervirksomhet etter Corona. «Å stimulere til innovasjon og investere i kompetanse for fremtiden, kan være den smarteste skadebegrensningen man kan gjøre», står det på Karriere 360. Det kan være mye rett i det, og det må i så fall legges til rette for gjennom en egnet infrastruktur og gode rammebetingelser. Slikt tar imidlertid tid, og vil ikke være noen umiddelbar løsning.

Nettstedet Energi og klima (EoK), sammen med MDG, ser på Corona som en mulighet til å skape grunnlag for videre grønn vekst. Det er selvsagt mulig at det kan finnes grønne prosjekt som er lønnsomme uten subsidier, men heller ikke her kan det regnes med raske endringer. EoK «vet» til og med «at oljen ikke kan være navet norsk økonomi skal bygges rundt på tyvetallet». Det er nok en lite holdbar konklusjon.

Det gjelder også i høy grad videre utbygging av fornybar energi (sol og vind), dersom det fortsatt må skje med direkte og indirekte subsidier. Det urealistiske i dette illustreres i denne linken.

En erfaring som med stor sannsynlighet vil komme etter Corona, er at de enkelte land i større grad vil legge forhold til rette for at produksjon av kritiske varer i større grad blir produsert i et nærområde. Det kan være en sunn utvikling. For Norge betyr det, sannsynligvis, at betydelige deler av Oljefondet bør investeres i norsk infrastruktur, for å effektivisere innenlandsk produksjon.

 

Referanser:

https://karriere360.no/artikler/koronakrisen-gir-muligheter-for-innovasjon-og-kompetanseutvikling/487548?utm_source=newsletter-tudaily&utm_medium=email&utm_campaign=newsletter-2020-03-18

https://energiogklima.no/kommentar/gronn-vekst-er-svaret-nar-korona-viruset-er-slatt-tilbake/?utm_source=Energi+og+Klima+og+Klimastiftelsens+e-postliste&utm_campaign=41899045ea-RSS_EMAIL_CAMPAIGN_FREDAG&utm_medium=email&utm_term=0_95967e5ed6-41899045ea-557229105

Ivar Sætre