Noen klimasannheter

Om klima. Innlegg i Stavanger Aftenblad 10.oktober 2015.

I 2007 fikk Al Gore, og FNs klimapanel (IPCC), Nobelprisen for arbeid med miljøet. Året før laget Gore filmen «En ubehagelig sannhet» om global oppvarming, og vant Oscar for beste dokumentar. Det er funnet minst 35 faktiske feil i filmen. For mange er likevel filmen fortsatt sannheten om global oppvarming. Frem til klimamøtet i Paris i desember vil vi bli foret med mye klimastoff fra de som mener verden går mot en global klimakrise.

Men hva er egentlig den globale klimasituasjonen? Følgende sannheter står i sterk kontrast til det IPCC forfekter.

1 Den globale temperaturen har ikke steget siden 1998, selv om ca. 30% av all menneskeskapt (industriell) CO2 er sluppet ut i perioden 1998-2014. Det tyder ikke på at CO2 er en driver for global oppvarming.

2 IPCC baserer sine prognoser om global temperaturøkning på numeriske regnemodeller. Disse har vært under utvikling fra 1980-tallet. Likevel er det knapt noen modeller som klarer å gjengi den virkelige (målte) globale temperaturutviklingen. De fleste modellene resulterer i for høye temperaturer. At det i tillegg foregår en systematisk revurdering av tidligere temperaturmålinger, ‘korrumpering’ kalte geofysiker Martin Hovland det nylig, er urovekkende.

3 Historiske data viser at global gjennomsnittstemperatur går i cykler. En av de viktigste er på

ca. 1000 år. Både i Romertiden (rundt år null) og i Vikingtiden (rundt år 1000) var det

varmere enn det er nå. Dette samsvarer godt med historisk solflekkaktivitet.

4 Mange forskere mener at endringer i solaktiviteten er den viktigste årsaken til

klimavariasjoner. Solflekktallet er nå det laveste på flere hundre år, og ventes å forbli lavt i

mange tiår framover. Flere mener den globale temperaturen nå vil synke, ikke stige, til et minimum rundt år 2040.

5 CO2 er livets gass. Den er en vesentlig bestanddel for produksjon av mat på jorda. Siden 1980 har verdens befolkning økt med rundt 50%, fra under 5 til over 7 milliarder mennesker. Til tross for dette har verdens matvareproduksjon holdt tritt. En viktig grunn er antakelig økt konsentrasjon av CO2 i lufta (fra 280 til 400 ppm). Tomatprodusentene i Rogaland bruker bevisst CO2 for å øke produksjonen.

6 Det hevdes at isen på polene smelter. Men isen i Arktis har antakelig nådd et minimum, og det er aldri målt så mye sjøis i Antarktis som de siste åra.

Også andre forhold gir grunn til å spørre om den ensidige prioriteringen av tiltak for å redusere

verdens utslipp av CO2 er fornuftige. Helt andre tiltak er antakelig viktigere. De som hørte

professor Richard Lindzen på UiS tidligere i år, fikk et godt innblikk i dette. Klimaspørsmålet er blitt mer og mer politisert, og er ikke lenger lenger basert kun på vitenskap. Det likner mer på en religiøs overbevisning. Kanskje er vi i ferd med å se virkningene av vitenskapens største selvbedrag? Det kan bli kostbart for våre etterkommere.

Tilhengerne av IPCC bør kunne avsanne klimasannhetene ovenfor før flere drastiske tiltak settes i verk.

Ivar Sætre, Stavanger

Agnar Mikalsen, Stavanger