NÆRINGSPOLITIKK PÅ FEIL KURS
Dette innlegget er sendt til Stavanger Aftenblad, men ikke tatt inn i avisa.
*****************************
Statsminister Støre og næringsminister Vestre fikk, ifølge Aftenbladet den 24.juni, skryt for en «spektakulær presentasjon» av nye industriplaner på Rosenberg Verft dagen før. Det de to politikerne fikk skryt for, var de politisk korrekte planene om ny industrisatsing: Havvind, Hydrogen Batterier, Maritim industri, CO2-håndtering, Skog-, tre- og bioøkonomi, Prosessindustri.
Politikerne får følge av et stort flertall av norske næringslivsledere og byråkrater. Det kan imidlertid stilles spørsmål ved hvor mange verdiskapende nye arbeidsplasser disse politikerne og lederne har skapt. Antakelig er tallet meget lavt.
Norske politikere har derimot skapt mange offentlige arbeidsplasser de siste dekader, så mange at ikke noe land kan konkurrere relativt med Norge om dette. Det snakkes eller skrives imidlertid sjelden om verdiskapingen som kommer av dette. Den er negativ, og det er verdiskaping i eksisterende næringsliv som betaler gildet. I tillegg til overføringer av hundrevis av milliarder fra Oljefondet og petroleumsindustrien. Det må imidlertid ikke bli et mål å opprette tusenvis av subsidierte arbeidsplasser. Det er ikke bærekraftig.
Ideelt sett bør ingen industritiltak settes i gang dersom de er avhengige av offentlig støtte. I en oppstartfase kan det selvsagt være riktig å gi støtte for en begrenset periode. Det bør imidlertid være et krav at denne støtten skal betales tilbake, dersom virksomheten viser seg å være levedyktig og profitabel.
For hver av de satsingene som er nevnt ovenfor, bør derfor samtlige kostnader tas med. Det gjelder ikke bare direkte kostnader til planlegging, utbygging og drift, men også indirekte støtte som billig tilgang til industriareal, subsidiert energi, fritak for avgifter, offentlig konsulenthjelp, avvikling og annet.
Energi er et kritisk element for den nye satsingen. Kun havvind vil bidra til økt energitilgang, men det er meget usikkert om dette noen gang vil bidra til norsk verdiskaping. Kostnader forbundet med arealavgifter, kraftoverføring, balanse- og reservekraft bør være klarlagt før noen prosjekt startes. Det pågående prosjektet på Tampen er et dårlig eksempel til etterfølging. Med over 50% offentlig investeringsstøtte og i tillegg underlagt skatteregimet for petroleumproduksjon, er dette prosjektet langt fra profitabelt.
Alle delene av industrisatsingen til Regjeringen baseres i stor grad på eksport. For et land som sitter på en formue i utenlandsk valuta tilsvarende 4-5 ganger landets brutto nasjonalprodukt (BNP), er behovet for økt eksport lite. I stedet bør det satses på å utvikle et balansert samfunn, der en langt større del av nødvendige varer produseres innenlands. Gjennom en målrettet utbygging av en landsdekkende og effektiv infrastruktur som kan nyttes av alle, er det mulig å få folk til å bosette seg i distriktet like gjerne som i byene. Via gründere og bruk av moderne teknologi, kan hele landet tas i bruk, og bidra til at leveringssikkerheten for varer blir langt større enn i dag.
***********************
REFERANSER:
https://www.aftenbladet.no/meninger/debatt/i/lVqbl9/tvilsomt-om-havvindparken-trollvind-blir-god-butikk
https://www.tu.no/artikler/ekspert-ut-mot-regjeringens-havvind-tall-ingen-tro-pa-at-vi-kan-produsere-sa-mye/520580?utm_source=newsletter-tudaily&utm_medium=email&utm_campaign=newsletter-2022-06-29&key=TrXYHFek