Mer desinformasjon om energi

Innlegg i Stavanger Aftenblad 29.8.2014 om energi og subsidier.

I et innlegg 26.8 imøtegår Ø. Isachsen og R. Hersvik, IH, synspunkt fremsatt av undertegnede 23.8. De lykkes dårlig.

Om globale subsidier til fossil industri på 3000 milliarder kr/år henviser IH kun til det internasjonale energibyrået (IEA). Økonomene i IEA hevdet rundt 2002 at verdens oljeproduksjon i 2030 måtte være 130 millioner fat/dag, uten å vise at dette var fysisk mulig. Sannsynligvis vil verdens oljeproduksjon aldri overstige 100 millioner fat/dag. I 2013 var den på 88 millioner fat/dag.

Ifølge IH er IEA «oljeindustriens eget fagorgan». Det er galt. Det er en internasjonal (politisk) organisasjon med 29 medlemsland, med formål å fremme energisikkerhet, økonomisk utvikling og miljø.

Mer misvisende er IEAs såkalte subsidier til fossil energi. Regnemåten IEA bruker, gir 3000 milliarder kr/år. Men IH nevner ikke hvordan «subsidiene» er fordelt. Det er nesten utelukkende i ikke-vestlige land, og 12 land står for 75%. Iran topper listen, etterfulgt av Saudi Arabia, Russland, India, Kina, Venezuela m.fl. «Subsidiene» er aldri direkte støtte til oljeselskap, men en måte for myndighetene å kjøpe seg politisk stabilitet. Innbyggerne støttes med billig energi, som i tillegg fremmer verdiskapende aktivitet. I Venezuela selges idag bensin for ca. 9 øre/liter! Dette er i hovedsak finansiert ved internasjonalt salg av olje, og ikke ved annen aktivitet. Det fører til reduserte inntekter for nasjonale oljeselskap, som likevel har enorme overskudd. 

IH hevder videre at tørre oljebrønner i Norge ble «subsidiert» med 13 milliarder kroner i 2013. De unnlater å nevne at norsk oljevirkssomhet samme år bidro med 3-400 milliarder kroner til statskassa. Følges logikken til IH, er alle tapsbringende aktiviteter subsidiert av staten (med 28%).

Om det er nødvendig med betydelige tilleggskostnader grunnet bruk av fossile brensler, gjenstår å se. Klimaendringer kan skyldes andre forhold. Sikring mot ekstrem nedbør, storm, hete osv. kan uansett være nødvendig, ikke minst pga. storstilt utbygging av infrastruktur.

IH viser til to «kloke damer» i FN og Nordea Markets om behovet for en snarlig overgang fra fossil til fornybar energi. En annen dame det kan være verdt å lytte til , er den kanadiske journalisten Donna Laframboise. Hennes undersøkelser av virksomheten i FNs klimapanel er skremmende lesning.

Ifølge IH bruker Norge hvert år 179 TWh med fossil energi. Ifølge BPs «Statistical Review of World Energy» brukte Norge i 2013 hhv 15,3 og 30,5 million tonn oljeekvivalenter fossil/fornybar energi. Ettersom fornybar energi sto for ca. 120 TWh, skulle det tilsi at den fossile andelen var på ca. 60 TWh.

Subsidier til fornybar energi unnlater IH å kommentere. De har store vyer om fremtidig norsk produksjon av fornybar energi. Forhåpentlig slår noe av dette til, for verden trenger mer energi. At det skal bli vesentlig flere enn de nåværende 40.000 ansatte innen fornybarnæringene, bør imidlertid i hovedsak baseres på at disse næringene kan stå på egne økonomiske ben.

Ivar Sætre

Sivilingeniør

Stavanger