Markedet langt bedre enn klimapolitikerne

Publisert i Stavanger Aftenblad 15.4.2016

Ifølge Statistisk Sentralbyrå falt årlig forbruk av bensin og autodiesel i Norge fra ca. 4100 til 3900 million liter fra 2012 til 2015. I samme periode økte bilparken med rundt 200.000 biler. Det ble solgt anslagsvis  300.000 nye biler, hvorav omkring 50.000  el-biler, og rundt 100.000 ble vraket. Den totale bilparken var ved utgangen av 2015 vel 3 millioner.

Forbruket av bensin/diesel er på rundt 1300 liter/bil pr.år. Dersom samtlige el-biler erstattet en med fossilt drivstoff, førte dette til en reduksjon på ca. 80 millioner liter/år fra 2012 til 2015. Selv om antallet fossilt drevne biler økte med 150.000, falt drivstofforbruket for disse med 150 millioner liter/år. Grunnen var i hovedsak at gamle biler ble erstattet av nye med lavere drivstofforbruk – en naturlig teknisk utvikling.

Ser vi på økonomien i dette, betalte kjøpere av biler med fossilt drivstoff avgifter på rundt 100.000 kroner/bil, totalt 25 milliarder kroner. Drivstoffreduksjonen på 150 million liter førte til et avgiftstap for Staten på rundt en halv milliard kroner/år, og Statens inntekter fra de 250.000 nye bilene i 3-årsperioden var i størrelsesorden 23-24 milliarder kroner.

El-bilene har et avgiftsfritak på rundt 100.000 kroner/bil. Tas det med årlige lettelser (bompenger, parkering, ferjer, gratis strøm) kostet disse bilene Staten over 5 milliarder kroner i tapte inntekter.

En naturlig teknisk utvikling av fossilt drevne kjøretøy førte fra 2012 til 2015 til en reduksjon i bruk av fossile brensler på 150 million liter/år (rundt 360.000 tonn CO2). Staten tjente 25 milliarder på dette.

En unaturlig (politisk styrt) utvikling av el-biler reduserte i samme periode det årlige forbruket av fossile brensler med 50 millioner liter (120.000 tonn CO2), dersom det antas bruk av ren norsk vannkraft (men det er ikke tilfelle). Det kostet Staten 5 milliarder.

Eksemplene ovenfor er ikke eksakte, men i hovedtrekk korrekte.

Konklusjonen er imidlertid innlysende: En raskere utskifting av gamle biler er langt mer effektivt for reduksjon av CO2-utslipp enn å subsidiere el-biler.  Å øke vrakpanten vesentlig, til f.eks. 25.000 kroner eller 25% av støtten til el-bilene, vil sannsynligvis påskynde en reduksjon av utslipp fra biler med fossile brensler ytterligere. De som absolutt ønsker å kjøpe elektriske biler, uten subsidier, må selvsagt få lov til det. På sikt kan det endatil hende at teknisk utvikling gjør at el-bilene synker så mye i pris at de kan konkurrere på like vilkår med andre kjøretøy.

Å bruke markedet er langt bedre enn å innføre kunstige stimuli.

Den eneste fordelen med el-biler er at de gir mindre utslipp av partikler og uønskede gasser i bykjernene. Utskifting av bussparken med moderne busser, gjerne elektriske, vil antakelig ha en langt større effekt enn å gjøre personbilene elektriske.

Ivar Sætre

Sivilingeniør, Stavanger