,

Kritisk blikk på Forus-visjonen

Innlegg i Stavanger Aftenblad 27.2.2014 om næringsutvikling på Forus

Den 13.februar var rundt 300 personer samlet på Forus travbane til Grønn frokost, og for å høre om en mulig videre utvikling av Forus-området på basis av den såkalte Forus-visjonen. Noen andre presentasjoner ble også gitt. Alle inneholdt i hovedsak mer høytflyvende tanker og gode intensjoner enn konkrete planer. Det mest interessante var kanskje at enkelte har begynt å innse betydningen av gode øst/vest-forbindelser på Nord-Jæren.

En visjon er i bedriftsammenheng vanligvis en kortfattet og konsis beskrivelse av hva en bedrift eller organisasjon ønsker å oppnå eller gjennomføre på sikt. I så måte er Forus-visjonen langt fra noen visjon. Den består av et sett med dokumenter på tilsammen 450 sider. Få, om noen, har antakelig lest hele dokumentet. At det er forfattet på dansk (av et dansk arkitektkontor) har nok heller ikke økt tallet på lesere av hele rapporten. «Visjonen» baserer seg på en sentral idé om å gjenetablere Forus stasjon, og gjøre den til et kommunikasjonsknutepunkt for Forus-området, med en ny «almenning» langs Forusbeen. Dersom det kan skaffes tilstrekkelig kapital, og nødvendige beslutninger gjøres, kan dette realiseres en gang etter 2020. Et dokument på 450 sider er ikke noe godt utgangspunkt for å diskuterer overordnede planer.

Det fins imidlertid et langt bedre alternativ for å løse den etter hvert håpløse trafikksituasjonen på Forus, og andre steder langs hovedaksen Stavanger-Sandnes. Som Forus-visjonen er dette basert på en kraftig økt bruk av dobbeltsporet mellom Stavanger og Sandnes, og Jærbanen videre sørover (spesielt etter at den også har fått dobbeltspor). Løsningen er å benytte Gausel stasjon. Denne stasjonen ligger der allerede. Avstanden herfra til Forus Øst/Vest er omtrent den samme som fra Forus stasjon, og stasjonen har kapasitet til en drastisk økning i antall reisende straks nødvendige beslutninger er tatt.

Det er god plass til å utvide Fv44 fra stasjonen til krysset med Forusbeen (ca. 800m) med ett eller to kollektivfelt. Som en hurtigløsning kan det lages en snarveg via Nådlandskroken for busser fra Gausel stasjon. Kollektivfelt, eller andre spesielle tiltak for busser, langs resten av Forusbeen bør også gjennomføres. På selve Gausel stasjon er det enkelt å lage en avkjørsel for busser til stasjonen ved nåværende busstopp, slik at bussene kan kjøre gjennom stasjonsområdet for av- og påstigning, og deretter returnere via rundkjøringen i den andre enden. Veien fra Gausel stasjon via Forusbeen og Solasplitten er 9 km, og kan uten hinder gjøres på godt under 15 minutter.

I stedet for å gjenåpne Forus stasjon, bør det anlegges en ny togstasjon i Luravika, like ved Stavangerveien. Inntil denne stasjonen er ferdig, kan det gå ringbusser til/fra Gausel stasjon via Gamleveien og Forussletta. Utfylling av Luravika vil dessuten gi et brukbart areal for næringsbygg, med boliger langs sjøkanten.

Tilsvarende løsninger for øst/vest forbindelser til og fra dobbeltsporet kan etableres ved de andre togstasjonene, og derved gjøre dobbeltsporet lett tilgjengelig for 50-60% av befolkningen på Nord-Jæren. Paradis stasjon kan nevnes spesielt i denne forbindelse. Den ligger idag 300 meter fra øst-enden av sykehuset. Dersom et nytt sykehus bygges på Våland, og det startes med et nytt hovedbygg på tomta til Stavanger tekniske skoler (som rives), vil avstanden til Paradis stasjon bli 200 meter. En elegant løsning for tilkomst ville i dette tilfelle være å legge en tunnel fra togstasjonen rett under sykehuset.

En enda mer elegant løsning ville være å fortsette tunnelen under motorveien og videre til Ullandhaug. Avstanden til Universitetet og iPark er i dette tilfelle litt over 3 km, eller rundt 5 minutter med et tog.

De forslagene som er beskrevet her, kan gjennomføres på kort tid, og med minimale ekstra ressurser (med unntak av en eventuell tunnel fra Paradis til Universitetet). Og enda viktigere, det meste kan settes i drift umiddelbart, noe som begynner å bli absolutt nødvendig. Forslagene er heller ikke avhengige av usikre, og antakelig urealistiske, prognoser for befolkningsutviklingen på Nord-Jæren. Kapasitetsøkning kan eventuelt gjøres gradvis.

Ivar Sætre

Sivilingeniør, Stavanger