KONSEKVENSER AV GRØNN POLITIKK
Den norske regjeringen, og svært mange andre, arbeider målbevisst for å realisere målet i Paris-avtalen om en verden uten utslipp av CO2 i 2050. Her skal det ikke diskuteres om CO2 er et problem (noe den ikke er), men gjøre et forsøk på å forstå konsekvensene av den politikken som forsøkes realisert.
Figuren nedenfor viser utviklingen i verdens energibruk frem til 2050, forutsatt at trenden fra 1981-2019 fortsetter, fra ca. 150 PWh i 2020 til ca. 250 PWh i 2050.
1PWh tilsvarer 1000 TWh. Norge produserer hvert år ca. 140 TWh elektrisk kraft, og bruker totalt ca. 250 TWh primærenergi.
Som det fremgår av figuren, utgjorde fossile kilder (kull, olje og gass) ca. 80% av total energibruk.
Det er lite sannsynlig at trenden i verdens energibruk vil bli vesentlig forskjellig fra den som er vist i figuren.
For å oppnå en «utslippsfri» verden i 2050, må ca. 190 PWh/år fossil energi erstattes. Hvert år har 8766 timer, og det må derfor bygges ut ny effekt på ca. 22 TW (22000 GW).
Fra i dag (25.januar 2020) er det 10568 dager til 1.januar 2050. Det innebærer at det fra nå må bygges nye kraftverk med en kapasitet på 2,1 GW daglig.
Hver dag må det bygges:
- To middels store kjernekraftverk på 1000 MW. Det store finske kjernekraftverket som skal starte opp i 2021 er på 1600 MW.
eller: - 3000 middels store vindkraftverk (2MW). Det er her antatt at vindkraftverk har en gjennomsnittlig årlig utnyttelse på 35%.
eller: - 250 km2 solpanel med effekt 8,3 W/m2.
Dette tilsvarer 9125 km2/år, og 273750 km2 på 30 år. Norges areal er 325000 km2.
Siden vind og sol varierer sterkt, må det i tillegg bygges ut kjernekraft (eller batterikapasitet) tilsvarende 50-90% av kapasiteten for sol- og vindkraft, for å sikre stabil forsyning av energi.
Regnestykket ovenfor inkluderer ikke at:
- Antatt levetid for et vindkraftverk er 20-25 år
- Antatt levetid for et solkraftverk er 25-30 år
- Antatt levetid for et kjernekraftverk er 80-100 år
Sammenlignet med kjernekraftverk, må egentlig tall for sol og vind ovenfor multipliseres med 3. Kostnadene forbundet med dette skal det ikke gås inn på her, annet enn at de vil bli enorme.
I tillegg kommer det faktum at et kjernekraftverk som produserer 1000 MW elektrisk energi, også produserer ca. 1000 MW termisk energi, som kjølevann. Siden temperaturen på kjølevannet er relativt lav, kan denne energien ikke utnyttes fullt ut. Den kan imidlertid være grunnlag for en betydelig hydrogen-produksjon, og selvsagt fjernvarme.
Figuren nedenfor viser antatt materialbruk pr energienhet (tonn/TWh) for noen energikilder. Mens det for et kjernekraftverk går med ca. 920 tonn/TWh (cement og stål), går det med ca. 16000 tonn/TWh for solkraft (cement, glass, stål) og 10000 tonn/TWh for vindkraft.
Det materielle fotavtrykket for vind er ca. 30 ganger så stort for vind som for kjernekraft, år det tas hensyn til antatt levetid. Energikostnadene for dette er ikke tatt med ovenfor.
De reelle konsekvensene av dagens grønne politikk, er meget nedslående, og antakelig grunnen til at den første og mest kjente talspersonen for å stoppe global oppvarming, James Hansen, nå hevder at Paris-avtalen er er et bedrageri: LINK
Forkjempere for grønn politikk bør konkret beskrive hvordan Paris-avtalen kan gjennomføres.
Den eneste formen for energi som kan erstatte fossil energi, er kjernekraft. Den utviklingen som er på gang internasjonalt av nye små, modulære reaktorer (SMR), kan i løpet av 10 års tid danne grunnlag for et meget fleksibelt system av kjernefysiske reaktorer, fra små skipsreaktorer på under 10 MW til de virkelig store på over 2000 MW.
Hvor mye energi som trengs i verden i 2050, er usikkert. Men i en verden med fortsatt stadig et voksende antall innbyggere, vil det være behov for mye mer energi enn i dag. Uansett hvor gode vi blir på energisparing og effektivisering. Her er noen argument for det:
Her er en annen versjon med det samme innholdet:
OM PARIS-AVTALEN
Danske Bjørn Lomberg er av den oppfatning at utslipp av CO2 er et menneskeskapt problem, men skriver likevel dette I New York Post: «And for what? If all the rich countries in the world were to cut their carbon emissions to zero tomorrow and for the rest of the century, the effort would make an almost unnoticeable reduction in temperatures by 2100.»
REFERANSER
Roy Spencer
Willis Eschenbach:
https://wattsupwiththat.com/2021/01/27/bright-green-impossibilities/
Bjørn Lomberg: