Klimarealisme

Kommentar til journalist Hilde Øvrebekk (Lewis). Publisert i Stavanger den 25.januar 2018.

Hilde Øvrebekk Lewis har i Aftenbladet 25.1 en ubalansert kommentar, “Klimaskepsis og #meetoo”, som ikke bør uimotsagt, helst av flere. Referansen til #meetoo kommenteres ikke, den er irrelevant. Mye av det øvrige i kommentaren er direkte feil, i moderne språkbruk “fake news”.

At 2017 var “det tredje varmeste året siden målingene startet i 1850”, kan nok diskuteres. Men år som ligger på toppen av en syklus, er alle  blant de varmeste i syklusen. Det nevnes ikke med ett ord at 1850 var på slutten av flere hundre år med kulde (den lille istid). En oppvarming på 1 grad etter dette, er ikke unaturlig. Det nevnes heller ikke at det med ca. 1000 års mellomrom har vært varmeperioder med høyere temperaturer enn den nåværende (se den utmerkede nettsiden climate4you.com, redigert av professor Ole Humlum ved UiO/UNIS).

At en oppvarming på 2 grader fra 1850 vil føre til “katastofale” klimaendringer, er kun en teori – det har vært varmere før. At 97% av klimaforskere er enige i katastrofevarslet, er en grov overdrivelse. De siste 2 år er det publisert over 900 vitenskapelige artikler som støtter betydningen av naturlige variasjoner og reduserer betydningen av CO2-effekten.

Lewis skriver at de som mener at teorien om menneskeskapt global oppvarming er gal, kaller seg for klimaskeptikere. Det gjør de ikke, de kaller seg klimarealister. Realister som ikke “tror”, men støtter seg på faktiske vitenskapelige data. Dette er eksempelvis dokumentert i Klimanytt (til nå 214 nummer), publisert på klimarealstene.com. Det er snarere de andre som “tror”, ikke minst på politisk propaganda.

Utslipp av CO2 er ikke skadelig. Den er tvert imot livets gass. Uten den ville alt liv på Jorda forsvinne. Mer CO2 har antakelig bidratt til at Jorda er blitt grønnere, og nettstedet CO2science.org dokumenterer klart betydningen av CO2 for økt plantevekst.

Utslipp av forurensende og skadelige stoffer ønsker ingen. Selv nye kullkraftverk kan imidlertid i dag bygges med minimale utslipp. Det er imidlertid et faktum at energi fra fossile brensler har bidratt vesentlig til bedre helse, økt levealder og mindre total forurensning i verden enn for noen 10-år siden. Det vil antakelig fortsette.

Lokal forurensing i store byer er en utfordring, og elektriske kjøretøy bidrar utvilsomt til bedre luft. Det gjelder imidlertid hovedsaklig i mega-byene på kloden. I norske byer er effekten minimal, og det ville antakelig hatt langt større effekt om skatte- og avgiftsfritaket på elektriske biler hadde blitt brukt på innføring av elektriske busser og reduserte billettpriser.

Utvikling er bra. Det gjenstår imidlertid å se om investeringer i “grønne” bedrifter blir bedriftsøkonomisk lønnsomt. Før det kan hevdes, må samtlige subsidier fjernes. Den store klimarisikoen er at det blir investert trillioner av kroner til liten eller ingen nytte, som den danske statistikeren Bjørn Lomborg har dokumentert.

Men den største risikoen er politisk, som uttrykt av Christiana Figueres, tidligere leder av FNs klimaprogram: “Dette er første gang i historien at vi bevisst setter oss som mål, innen en viss tid, å endre den herskende økonomiske modellen … å ødelegge kapitalismen”. Historien med det kommunistiske forsøket bør mane til ettertanke.

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar