Dette innlegget ble sendt til Stavanger Aftenblad som en motvekt mot store alarmistiske klimaoppslag de siste dagene. Til ingen nytte. Det politiske korrekte om klima foretrekkes, selv om konsekvensene er enorme.

*************************

Den svenske sivilingeniøren og klimarealisten Elsa Widding har i en lang rekke foredrag og bøker sterkt kritisert grunnlaget og pågående aktiviteter for å stoppe en påstått global oppvarming grunnet menneskeskapte utslipp av CO2. Dette har nå pågått i 3-4 dekader, og Widdings karakteristikk av debatten, Klimatkarusellen, er meget treffende.

Det startet muligens med NASA-forskeren James Hansen i 1988, med et foredrag han holdt for det amerikanske Senatet. En glovarm juni-dag ble da utnyttet til det ytterste. 

Den amerikanske forfatteren Michael Crichton skrev i sin bok «En tilstand av frykt» om hvordan teorien om global oppvarming utnyttes til å spre frykt, og derved legge grunnlag for en endring av verdens økonomiske system. En av lederne for det første klimamøtet i Rio i 1992, Maurice Strong, sa da at «Vi kan komme til det punkt der den eneste muligheten til å redde verden er at den industrielle sivilisasjonen kollapser. Er det ikke da vår plikt å se til at det skjer?».

Christiana Figueres, som klimaleder i FN, sa før Paris-møtet i 2015: «Dette er første gang i menneskenes historie at vi setter oss som oppgave, i løpet av en gitt tidsperiode, å endre den økonomiske utviklingsmodellen som har vært herskende de siste 150 år», og hun la til at «målet er ikke å redde verden fra økologiske kalamiteter, men å ødelegge kapitalismen». 

Flere, hovedsaklig fra den politiske venstresiden, har kommet med lignende uttalelser. Sterke organisasjoner, med FN i spissen, har siden 1992 forsøkt å begrunne en menneskeskapt global oppvarming vitenskapelig. Verktøyet har vært det såkalte klimapanelet (IPCC), som med regelmessige rapporter og konferanser har klart å få stadig økende tilslutning, først blant politikere og senere mange ledere i næringslivet. De færreste bruker lenger vitenskapelige argument for saken. Vitenskapen tas for gitt, gjennom «konsensus», og det vedtas stadig nye rammer og krav for næringslivet. 

At det som har skjedd de på energifronten det siste året, spesielt i Europa, i stor utstrekning er et resultat av tidligere klimatiltak, skyves under teppet. Klimamål står fortsatt fast, selv om mange ser at de ikke lenger kan opprettholdes. 

Europa har vært ledende i kampen for å «redde klimaet», fulgt av USA (spesielt noen større delstater). Det er nå foreslått lovendringer i USA som krever at selskap inkluderer klimarelatert informasjon i deres registreringsdokument og årsrapporter. Dette har ført til kraftige reaksjoner.

To meget fremtredende professorer, William Happer (fysikk) og Richard Lindtzen (meteorologi)  har nylig skrevet en knusende rapport om lovforslaget. De demonstrerer overbevisende «at det ikke er noen klimarisiko forbundet med bruk av fossile brensler og utslipp av CO2, og dermed ikke noe vitenskapelig grunnlag for de foreslåtte lovendringene. Dersom de blir innført, vil de ha katastrofale konsekvenser for folk i hele verden, fordi det vil redusere bruk av fossiler og utslipp av CO2». 

Det som er i ferd med å skje, er at det helt ses bort fra fordelene med bruk av fossiler og utslipp av CO2. Det underslås at verden er totalt avhengig av fossile brensler, og at CO2 har en meget gunstige virkning for økt matproduksjon. Det finnes ingen reelle alternativ til fossiler (med unntak av kjernekraft).

Lindtzen har tidligere uttalt følgende: «Hva historikere helt sikkert vil undre seg over i fremtiden, er hvor dypt feilaktig logikk, tilslørt av kløktig og ubøyelig propaganda, faktisk aktiverte en koalisasjon av mektige særinteresser til å overbevise nesten hele verden om at CO2 fra menneskelig industri var en farlig og planetødeleggende gift. Det vil bli husket som den største massevilfarelsen i verdenshistorien – at CO2, plantelivets gass, for en tid ble vurdert å være en dødelig gift».

De som ikke er enige i konklusjonene til Happer og Lindtzen, oppfordres  på det sterkeste til å lese deres rapport om det amerikanske lovforslaget. Deretter kan de eventuelt imøtegå dem med saklige motargument.

Ettersom det med rette kan hevdes at flere har hatt vikarierende motiv med å bruke frykt for global oppvarming for å oppnå politiske mål, er det god grunn til å kalle denne aktiviteten kriminell. Spesielt når (dersom) det viser seg at teorien om menneskeskapt global oppvarming er feil. Om noen da vil bli stilt til ansvar for miseren, er lite trolig. Aller minst økonomisk ansvarlig.

Som professor Rögnvaldur Hannesson nylig skrev Ien artikkel: «Klimapolitikken trenger en grundig revisjon og med all sannsynlighet avvikling».

Ivar Sætre

Sivilingeniør

Stavanger

REFERANSER

Happer/Lindtzen:

https://co2coalition.org/wp-content/uploads/2022/06/Happer-Lindzen-SEC-6-17-22.pdf

Elsa Widding: https://www.klimatkarusellen.se

Cristiana Figueres – “This is the first time in the history of mankind that we are setting ourselves the task of intentionally, within a defined period of time, to change the economic development model that has been reigning for at least 150 years, since the Industrial Revolution.” og la til at: “the aim is not to save the world from ecological calamity but to destroy capitalism.”

Maurice Strong – “We may get to the point where the only way of saving the world will be for industrialized civilization to collapse. Isn’t it our responsibility to bring this about?”

Ottmar Ederhofer – One has to free oneself from the illusion that international climate policy is environmental policy. Instead, climate change policy is about how we redistribute de facto the world’s wealth.

Naomi Klein: «Forget everything you think you know about global warming. The really inconvenient truth is that it’s not about carbon—it’s about capitalism. The convenient truth is that we can seize this existential crisis to transform our failed economic system and build something radically better». 

Richard LIndtzen – What historians will definitely wonder about in future centuries is how deeply flawed logic, obscured by shrewd and unrelenting propaganda, actually enabled a coalition of powerful special interests to convince nearly everyone in the world the CO2 from human industry was a dangerous, planet-destroying toxin. It will be remembered as the greatest mass delusion in the history of the world – that CO2, the life of plants, was considered for a time to be a deadly poison.

SEC: https://www.sec.gov/rules/proposed/2022/33-11042.pdf

Rögnvaldur Hannesson: https://mcusercontent.com/d5c1674c0f92f62f1635711c6/files/85997415-65d5-5fad-fca1-b8287f720eb0/Klimanytt322.pdf?mc_cid=ab932b3ee1&mc_eid=b89cdfa65c

Mediehåndtering: https://www.klimarealistene.com/2022/07/17/medienes-uvitenskapelige-klimaregi/

Utdatert klimavitenskap: https://rogerpielkejr.substack.com/p/the-unstoppable-momentum-of-outdated

Overdrevne CO2-innhold: https://www.drroyspencer.com/2022/07/updated-atmospheric-co2-concentration-forecast-through-2050-and-beyond/

Katastrofe på Sri Lanka: https://www.klimarealistene.com/2022/07/20/klodens-forste-klimaflyktning/

Ingen klimakatastrofer: https://notrickszone.com/2022/07/20/climate-crisis-ever-fewer-people-dying-of-climate-disasters-theres-hype-and-theres-reality/

Intervju med ledere I CLINTEL («no climate emergency»):  https://wattsupwiththat.com/2022/07/21/ability-of-mankind-to-solve-problems-is-beyond-imagination/