Ingen elsker avgifter

Dette er en kommentar til en kronikk av Sven Omdal (Fripenn) i Stavanger Aftenblad 17.november 2018, omen forslag om generell karbonavgift, som i etterkant skal refunderes likt til hver enkelt innbygger.

Innlegget ble sendt til Aftenbladet som leserinnlegg, men (til nå) ikke antatt.

Fripenn skrev i Aftenbladet 17.november om en avgift han mener du vil elske. Det er KAF, «Karbonavgift til fordeling». For å minske bruken av fossiler (karbon), foreslås det å innføre en generell avgift, på alle fossiler, som i etterkant refunderes likt til hver enkelt innbygger. Kostnadene ved å administrere dette systemet, blir selvsagt ikke refundert. Egentlig er  dette ikke noe annet enn et null-spill. Det kan sammenlignes med NRK-avgiften, som betales av hver enkelt TV-eier, men som like gjerne kan betales via statsbudsjettet med helt ubetydelige administrative kostnader. 

I begge tilfelle brukes ressurser uten noen som helst verdiskaping – snarere tvert imot. Det har også stor likhet med innføring av bompenger.

Målet med KAF er å redusere utslipp av CO2, for å stoppe global oppvarming. Det er imidlertid slett ikke alle som er enige i at økt innhold av CO2 i atmosfæren har noen betydning for den globale temperaturen, selv om dette i media synes å være en etablert sannhet. Noen mener til og med at menneskeskapte utslipp av CO2 har liten eller ingen betydning for innholdet av denne gassen i atmosfæren. De som ønsker å vite mer om dette, kan se det utmerkede foredraget (på youtube.com) som professor Murry Salby holdt på Helmut Schmidt Universtät i Hamburg 10.oktober.

En annen, mer skremmende, presentasjon ble holdt av professor Valentina Zharkova i London nylig. Hun hevder, overbevisende, at det primært er variasjoner i solas magnetiske felt som styrer klimaet på jorda (se thegwpf.org). Fra ca. 2020, sier hun, vil Jorda gå inn i en kald periode som vil vare til etter 2050. Det skremmende er at rundt 2030 vil det bli så kaldt at matproduksjonen på Jorda står i fare for å falle betydelig.

Prognosene som presenteres av FNs klimapanel (IPCC), er i hovedsak basert på matematiske modeller. De har til nå samsvart dårlig med konkrete observasjoner. Likevel får de store oppslag.

Norge spiller en liten rolle i globale utslipp av CO2. Spesielt fordi Norges produksjon av elektrisitet allerede er CO2-fri. Lavere norske utslipp må derfor primært skje ved å redusere utslipp fra kjøretøy  og skip som bruker bensin eller diesel.

Utslipp av CO2 kan imidlertid i stor grad også reduseres med andre midler. 

En mulighet er en betydelig økning av parkeringsavgiftene i alle byer. Dette vil redusere biltrafikken til og fra bysentra. Om parkeringsavgiftene så brukes til å subsidiere kollektivtrafikken, vil det ha en tilleggseffekt. Mindre utslipp av partikler i tettbygde områder, er også en fordel.

En annen mulighet er å investere i elektriske busser i alle byer. Antakelig kan det i sin helhet finansieres ved å fjerne alle fritak for elektriske biler.

Slike tiltak, og sikkert andre, vil også ha en annen positiv effekt: At samfunnet drives mer effektivt, med mindre bruk av ressurser.

Mer effektiv ressursbruk vil gjøre Norge mer konkurransedyktig. Det bør være det primære målet, uavhengig av om en tror på global oppvarming eller ikke.

Ivar Sætre

Sivilingeniør

Stavanger