Hvor er logikken i klimapolitikken?

Innlegg i Stavanger Aftenblad 20.5.2014 om klima og politikk

Stortingsrepresentant Tina Bru (H) mente i Aftenbladet den 9.mai at regjeringen står for en logisk klimapolitikk. Det er selvsagt vel og bra. Den 16.mai vedtok imidlertid Stortinget, forhåpentlig mot Brus stemme, at hele Utsirahøyden skulle elektrifiseres. Dette er dessverre ikke annet enn et spill for galleriet, uten noen som helst klimaeffekt. Men politikerne tror til stadighet de vet best.

I Debatten i NRK den 3.april, om den siste klimarapporten fra FNs klimapanel, var det selvsagt flere politiske «klimaeksperter» til stede. Om norske klimautslipp og kravet om elektrifisering av Utsirahøyden med strøm fra land, fikk de sitt pass godt påskrevet av instituttleder Hans Borge ved Universitetet i Stavanger: «Politikerne blander seg i saker de ikke har greie på. De kan ikke termodynamikk, og skjønner ikke energisystemet. Å bygge en transportløsning for transport av energi til en av Europas største energifabrikker er feil løsning og feil energikilde på feil sted. En tap/tap-løsning». Ingen avpolitikerne tok til motmæle om det.

Utsira-beslutningen i Stortinget blir applaudert av sjefen i Energi Norge, Oluf Ulseth, fordi «det betyr at kraftoverskuddet vi har bekymret oss for, blir noe mindre». Han var redd for at strømprisen i Norge skulle bli for lav. Den eneste klimavennlige løsningen i dette tilfellet ville imidlertid være å i stedet bygge en ny kabel for kraftoverføring til Tyskland. Det ville redusert behovet for kraft fra de tyske kullkraftverkene, og derved utslipp av CO2 og partikler.

Eller hva sier stortingsrepresentant, og leder for energi- og miljøkomiteen, Ola Elvestuen (V) om det mest debatterte temaet på Statoils siste generalforsamling: «Vi ser på oljesand som et av de største klimautslippene vi vet om». Men selv om utvinningen gir 20 ganger så store utslipp som Nordsjø-olje (som noen hevder), i så fall rundt 1000 kg CO2 pr m3 olje, så er CO2-utslippene ved forbrenning av denne oljen faktisk lavere (10-15%) enn ved forbrenning av en tilsvarende energimengde av kull. Dersom målet er reduserte globale utslipp av CO2, er altså tjæresand vesentlig bedre enn kull.

For Tina Bru svikter også logikken. Hun har fremmet forslag om at elektriske sykler skal være avgiftsfrie, som de elektriske bilene. Dersom el-bilene førte til lavere utslipp av CO2, kunne en forstått det. Men det er ikke tilfelle. Så lenge den marginale elkraften er basert på kull, noe den vil være i lang tid, er økt bruk av elektrisitet i realiteten økt bruk av kullkraft. En elektrisk bil medfører da større utslipp av CO2 enn en liten og moderne bensinbil. I tillegg kommer det faktum at det er en direkte sammenheng mellom produksjonsverdi og energibruk, og derved CO2-utslipp (i gjennomsnitt rundt 0,1 kg CO2/NOK brutto nasjonalprodukt ifølge professor David McKay i boken «Sustainable enegy-without hot air»), vil en elbil som ny allerede ha forårsaket et langt større utslipp av CO2 enn en liten bensinbil. For hver 100.000 kroner i salgsverdi (uten avgifter) betyr dette 10 tonn i «innebygd» CO2-utslipp. Avgiftsfrie elbiler og elsykler er ikke annet enn ulogisk. At bensin- og diesel-bilene betaler ca. 8 kroner pr. liter i avgifter, er i tillegg en betydelig en betydelig ekstrabeskatning for bruk av vanlige biler. 

Den eneste fordelen med elbiler idag er at de reduserer utslipp av partikler inne i byene. Men siden  få elbiler kjører rundt inne i byene, er effekten sannsynligvis minimal. Busser, derimot, kjører rundt inne i byene hele tiden, og å elektrifisere disse, ville være et godt helse- og miljøtiltak. I København har 2 batteribusser siden årsskiftet gått i ordinær rutetrafikk. De har kjørt opptil 325 km mellom hver opplading. Det vil eksempelvis si at en buss kan kjøre ca. 10 rundturer Stavanger-Sandnes (ca. 15 busstimer) før den må lades. Det var dette det offentlige burde starte med som klimatiltak, og ikke med subsidier til hovedsaklig bedrestilte for bil nummer 2 eller 3 (eller 4).

Ivar Sætre

Sivilingeniør, Stavanger