Hva skal vi leve av etter oljen?

Dette er en kort oppsummering av boka «Hva skal vi leve av etter oljen? – Politikk og verdiskaping i petrostaten» av professor Eli Moen ved BI.

Boka gir en meget interessant oversikt over globale trender og hendelser i løpet av de siste 10-år, med hovedvekt på det som skjer som et resultat av klimaspørsmålet og det grønne skiftet.

Boka kan grovt deles i tre deler:

den skremmende: Internasjonal utvikling
norsk underdanighet: Norge
de overoptimistiske: Regjeringspolitikk

Moen er tilsynelatende uenig i mye av det som i dag foregår globalt, og starter boks med følgende sitat av Karl Popper:

«- alle lover, alle teorier forblir grunnleggende tentative, eller hypotetiske – og vi må forkaste en lov eller teori basert på nye bevis, men uten nødvendigvis forkaste tidligere bevis, – «

Moen har arbeidet mye mot skogindustrien, og fremhever «skogen som en fornybar ressurs med stort verdiskapingspotensial» – antakelig med rette. Spesielt lovende er bruk av massivtre (f.eks. i stedet for betong) og kjemisk utnytting av trevare. Sverige og Finland ligger imidlertid langt foran Norge.

Der det siteres fra boka er sidetall lagt til.

Internasjonalt

Ved siden av FNs Agenda 2030 har WEF sitt eget store prosjekt, The Great Reset, der visjonen er å omdanne økonomi, politikk og styreformer – globalt. Planen er beskrevet som den mest ambisiøse og radikale på over en generasjon …. og etterlyser en overnasjonal ledelse som kan koordinere nasjonalstatene, og der målene er å omforme globale, regionale og industrielle agendaer i en periode der det kapitalistiske systemet er preget av stagnasjon s.60.

Agenda 2030 er initiert av og vedtatt i FN. Den står av 17 «bærekraftsmål» med 169 delmål som er «integrerte og udelelige». Selv om mange, om ikke alle, 17 bærekraftsmål er gode og ønskelige, kan agendaen antakelig aldri gjennomføres uten en «verdensregjering».

Brundtlandrapporten (En felles fremtid) fremheves som et viktig grunnlag for grønnøkonomi g det grønneskiftet. Den er fulgt opp av en rekke internasjonale organisasjoner. Her er et utvalg: Green Economy Initiative (FN), Global Green New Deal (UNEP), The Road to 2050 (Verdensbanken), Towards a greener economy (EU/ILO), Sustainable development in the 21st century (FN, The bioeconomy to 2030 (OECD), Green economy roadmap (ICC), The green economy index (FTSE).

Dette har ført til fremveksten av nye økonomiske modeller, som bioøkonomi og sirkuærøkonomi. (Disse kan nok også ses separat fra den grønne økonomien).

Det er i tillegg opprettet en rekke nye internasjonale organisasjoner for å fremme målet, og «gjennom et ugjennomtrengelig nett av organisasjoner og institusjoner i ulike land og ulike interessegrupper blitt koplet sammen» – s.67.

Norge

Moen stiller spørsmålet «En politikk for næring eller klima?» – s.72.

« .. en strengere global klimapolitikk og raskere teknologisk endring har endret rammevilkårene for norsk nringsliv» – s.72.

Rapporten «Grønn konkurransekraft» kom i 2015, og en ny norsk klimalov kom i 2027. Regjeringen skal hvert år redegjøre for Stortinget om utvikling i utslippskutt og hvordan Norge tilpasses klimaendringene – s.74.

Klimapolitikken er dermed blitt overordnet industri- og næringspolitikken – s.74.

Informasjon fra Norsk Venture-kapitalforening:

Investeringsvekst 2011-2019: 7,7 mrd => 32,8 mrd. NOK
Utenlandske investeringer i Norge: 70-80%
Oppkjøp utgjør 90-95%
Vesentlig to sektorer: Olje og IT
Innen IT har utenlandske interesser sikret seg teknologi utviklet og finansiert i Norge

Statistikk over oppstartselskap bekrefter at Norge ligger betydelig under de andre nordiske land når det gjelder kapitaltilgang. «Der er svenske, danske og finske interesser som stikker av med pengene» – s.97.

… Norge var blant de land der nasjonale investorer (i 2009) viste minst interesse for å investere i eget land. Det synes fortsatt å være tilfelle – s.100.

Argentum (et statlig norsk fond) ble etablert i 2001 for å igangsette et innovativt og nyskapende næringsliv – s.93.

Av Argentums bruttoinvesteringer (20,1 mrd) fra 2001-2018 var nær halvparten plassert i fond med hovedkontor i utlandet, og 93% av disse hadde vært plassert i fond registrert i utlandet – s.108

I 2020 gjorde Nysnø sin største investering ved å investere 140 mill. NOK i et kanadisk fond s.109.

Endelig har finanssektoren også sluttet seg til det grønne programmet. Sentrale aktører har vært raske med å følge opp og utnytte nye forretningsmuligheter.

Regjeringspolitikk

Solberg-regjeringen overtok i 2013 med et løfte om å få fart på utviklingen av nye næringer. Dette målet har gradvis endret seg mot utvikling av et lavutslippssamfunn, en vending som må ses i sammenheng med regjeringens og offentlige myndigheter internasjonale engasjement og forpliktelser (Agenda 2030 og Paris-avtalen) – s.17

Denne formen for beslutnings-overføring eller beslutnings-internasjonalisering reiser flere spørsmål om demokrati og kontroll, og om politikkutforming og forvaltning. Hva har det å si for næringspolitikken at «rammebetingelsene for norsk næringsliv bestemmes i stadig større grad av internasjonale reguleringer og avtaler?» -s.20.

Innovasjon er også et nøkkelord i Solberg-regjeringens næringspolitikk. Deres ambisjoner er (var) at Norge skal bli ett av de mest innovative landene i Europa – s.21.

Den offensive politikken for å følge opp Norges klimaforpliktelser har ført til at så å si samtlige politikkområder må forholde seg til målet om et lavutslippssamfunn – s.82.

Fremfor alt representerer politikkens internasjonalisering en utfordring for demokratiet. Det kritiske spørsmålet dreier seg om demokratisk kontroll og om rollen til de folkevalgte organer – s.85.

Investeringer i forskning og utvikling var Solberg-regjeringens viktigste næringspolitiske virkemiddel s.111.

For fordeling av forskningsmidlene, der Norsk Forskningsråd, NFR, er hovedaktøren, (38 mrd. NOK i 2019) er det «et komplekst apparat bestående av 20 uavhengige aktører med til dels uklare grensesnitt og overlappinger seg imellom s.112.

For å få fart på omstillingen er samhandling utpekt som et eget satsingsområde s.113.

Langtidsplanen 2019-28 «slår kort og godt fast at det er FNs bærekraftmål som skal gi retning og danne ramme for forskningspolitikken» s.114.

De overordnede mål er, s.114:

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne
Løse store samfunnsutfordringer
Utvikle fagmiljø av fremragende kvalitet

Det er utviklet et stort antall program og ordninger, men det er «problematisk å få oversikt over hva som faktisk prioriteres og støttes» s.115. Moen gir en del eksempel fra skogindustrien, som får minimalt til Energi og Olje og gass.

Det meste av det NFR klassifiserer som forskning i og for næringslivet, ca. 2/3, går til universitet/høyskoler og institutt. Selv i prosjekt der bedrifter er eier, er det ofte forskningsinstitusjonene som får oppgaven å lede prosjektet. Det har vist seg ikke å være uproblematisk s.121.

Forskningsrådet selv konstaterer at «bare en mindre del av den offentlig finansierte forskningen kommer til kommersiell anvendelse og gir verdiskaping i eksisterende eller nytt næringsliv» s.122.

Den underliggende årsaken er den lineære forståelsen av innovasjon, troen på at innovasjon starter med forskning. Dette er et ståsted som for lengst er forlatt i zinnovasjonslitteraturen s.123.

Det kan stilles spørsmål ved om det er en hensikt med en markedsbasert politikk å skifte ut ulønnsomme bedrifter med mer lønnsomme (som ikke fins) , eller om det bunner i manglende kompetanse når det gjelder innovasjon s.127.

Rapporten Green leadership som NHO fikk utarbeidet, slår fast at det er lite produktinnovasjon i norsk næringsliv s.129.

Energi som eksportvare – et radikalt brudd med norsk industri- og næringspolitikk.

Resultatet av enorme investeringer i FoI (Forskning og Innovasjon) og annen støtte er lite grønn økonomi og lite ny verdiskaping s.169.

På EUs Innovation Scoreboard ligger Norgepå et bunnivå når det gjelder sysselsetting i raskt-voksende bedrifter, merkevarer og bruk av design s.172.

Svak evne til ny verdiskaping og omstilling kan fremstå som et paradoks når Norge har alle forutsetninger for dette: et høyt utdannet arbeidsmarked, høy teknologisk kompetanse, sterke institusjoner og virkemiddelapparat, et velferdssystem som støtter opp under ansatte og deler risiko med næringslivet samt et mangfold av naturressurser. Sågar kapital som de fleste land mangler s.172.

Så langt har klimapolitikken etter formidable investeringer ikke gitt noen nevneverdige nye grønne næringer s.180.

Gudmund Hernes oppsummerer næringspolitikken slik: Politikerne er geskjeftige, men enkle. De vil gjøre vei i vellinga, hjelpe folk, støtte økonomien og vise at etter oljen skal vi leve av oljen s.182.

Avslutning av boka (Moen)

En viktig lærdom i dag er at en markedsstyrt næringspolitikk ikke virker. Næringsnøytralitet er ikke nøytralt, det fører hverken til positiv vekst eller utvikling. Skal landet sikres fremtidige inntekter, er det nødvendig at staten tar nye grep. Når så ikke skjer, er det en studie i seg selv s.188.

Egen kommentar

Her er forslag til hva som kan gjøres av Staten. Detaljen må uansett markedsmekanismen ta seg av: https://www.ivars.no/bruk-av-oljefondet-2/

**********************************************

En oppsummering av diverse kilder i boka (langt fra alle):

Internasjonale organisasjoner, utvalg etc.

The Great Reset: https://www.weforum.org/great-reset/

Agenda 2030: https://sdgs.un.org/2030agenda

Brundtlandrapporten: https://sustainabledevelopment.un.org/content/documents/5987our-common-future.pdf

Norske organisasjoner, utvalg etc.

Grønn konkurransekraft: https://www.regjeringen.no/no/tema/klima-og-miljo/innsiktsartikler-klima-miljo/veikart-for-gronn-konkurransekraft/id2604070/

Klimalov: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2017-06-16-60

Ny utslippsforpliktelse for 2030 – en felles løsning med EU: