Historieløst om isen på Svalbard

Publisert i Stavanger Aftenblad 14.6.2016

Soknepresten på Svalbard skriver i Aftenbladet 11.juni at isen på Svalbard smelter. Det er vel kjent at isen smelter om våren, så også på Svalbard. Det er også vel kjent at issmeltingen varierer fra år til år og over tid. Sognepresten hevder at det unormale er i ferd med å bli normalt. Han har vært 10 år på Svalbard, og har i løpet av den tida sett store endringer. Det egentlige spørsmålet er imidlertid om det som skjer, er en del av naturlige variasjoner. Sognepresten kunne gjerne sett litt lenger bakover i tid.

Nedenfor er noen sitat fra diverse aviser fra ca. 1920 og fremover.

Monthly Weather Review skrev i november 1922 at Arktis så ut til å bli varmere, med radikale endringer i klimaet og til da uhørt høye temperaturer. Gamle landemerker var forandret til det ugjenkjennelige.

17.desember 1939 sto det i Harrisburg Sunday Courier at ifølge den svenske professoren Hans Ahlmann var alle isbreene på Øst-Grønland i ferd med å smelte raskt.

Den 23.februar 1940 skrev Townsville Daily Bulletin, med henvisning til sovjetiske forskere, at polare temperaturer i gjennomsnitt var 6 grader høyere enn de Nansen hadde målt 40 år tidligere, og istykkelsen redusert fra 3-4 meter til rundt 2 meter.

Auckland Star skrev den 14.desember 1940 at isen i Arktis hadde smeltet så raskt at over en tredjedel hadde forsvunnet på 50 år.

The Canberra Times skrev 31.mai 1947, med referanse til Dr. Hans Ahlman, at temperaturen i Arktis hadde økt med 10 grader siden 1900, og at det kunne seiles 8 måneder langs Vest-Spitsbergen, mot tidligere kun 3.

18.februar 1952 sto det i Cairns Post at smeltingen av polarisen økte, og det var fare for at havnivået kunne øke faretruende.

Den 30.januar 1961 sto det imidlertid i New York Times at vitenskapsmenn var enige om at verden holdt på å bli kaldere. Det var konsensus blant klimaeksperter om dette.

11.mai 1979 skrev Lawrence Journal World at det var udiskutabelt at verden hadde blitt kaldere, og at avkjølingen startet etter 2. verdenskrig.

Det har altså vært varme og kalde perioder tidligere, i historisk tid. Den lille istid som varte i ca. 300 år, frem til begynnelsen på 1800-tallet er vel kjent.

Ser vi enda lenger tilbake, er temperaturvariasjonene meget betydelige. Nettstedet climate4you.com er en god kilde for den slags informasjon. En kurve som vises der (Fig.3), angir temperaturvariasjoner på Grønland basert på rekonstruksjon fra iskjernedata. Med ca. 1000 års mellomrom har det vært temperaturtopper: i den minoiske perioden for vel 3000 år siden, i romertiden for rundt 2000 år siden og i vikingtiden for 1000 år siden. Den nåværende moderne varmeperioden begynte for ca. 150 år siden, men har så langt lavere temperatur enn de tre foregående, og det kan se ut som den er i ferd med å flate ut, for deretter å falle. 

De foregående varmeperiodene hadde ingenting med CO2 i atmosfæren å gjøre, og det er mer og mer som taler for at den nåværende perioden heller ikke har det.

Ivar Sætre

Sivilingeniør, Stavanger