,

GRUNNRENTE OG SKATT

Dette er en kommentar til debatten rundt grunnrente og skatt i Norge. Kommentaren er sendt til Stavanger Aftenblad, men ikke tatt inn i avisa.

Norske politikere er på villspor i sin jakt etter høyere skatter.

*************************

Det har lenge pågått en diskusjon om beskatning av grunnrente i Norge. Regjeringen har i statsbudsjettet for 2023 gått inn for beskatning av såkalt grunnrente:

  • Uendret ekstraskatt for overskudd fra olje- og gassvirksomhet på 50%
  • Økt skatt på overskudd fra norske kraftverk fra 37% til 45%.
  • Ny grunnrenteskatt for vindkraftverk på 40%.
  • Ny grunnrenteskatt for havbruk på 40%.

Store Norske Leksikon definerer grunnrente som en «ekstra inntekt som kommer fra eierskap til naturressurser, slik som for eksempel jord, skog, hav og olje», og videre: »Siden 1980-årene har grunnrentebegrepet i Norge blitt brukt mer og mer ensbetydende med inntekter til staten fra statens eierskap til naturressurser».

Grunnrente kan forstås som en skatt som pålegges bedrifter med inntekter fra sin virksomhet som ikke alene skyldes virksomhetens egen verdiskaping. I det følgende er «grunnrenteskatt» for de fire typene av virksomhet nevnt ovenfor, kommentert.

Petroleumsvirksomhet 

Olje og gass produsert på norsk sokkel, selges i hovedsak på det internasjonale markedet, og inntektene gis av priser satt av markedet. Produksjonkostnader på norsk sokkel i 2022 er ca. 20-30 USD/fat oljeekvivalent (boe), mens markedsprisen er rundt 80-100 USD/boe. Virksomheten har således en betydelig ekstra verdiskaping som ikke skyldes de enkelte oljeselskap. Samtidig er det ved lov bestemt at all olje som ligger under havbunnen på norsk sokkel, tilhører den norske stat. Det er således rimelig at staten legger en ekstra skatt på overskudd fra denne virksomheten, og 50% er akseptert av alle oljeselskap på norsk sokkel.

Norsk vannkraft

Selskap som produserer strøm i Norge, er nesten alle offentlig eid (ca. 90%). Virksomheten er i tillegg underlagt konsesjonskrav, som gjør at alle kraftverk, unntatt kommunale og mindre verk, overtas av Staten når konsesjonen utløper. Et unntak her er kraftverket Røldal/Suldal som var eid av Norsk Hydro. Etter en avtale med kommunalt eide Lyse vil det ikke bli overført til Staten. I Røldal betraktes dette som «et ran av distriktet».

Dersom private interesser eide norske kraftverk, ville det være god grunn til å legge en ekstra skatt på «superprofitten», når den måtte oppstå, selv om vannet ikke alltid er statlig eid. Siden nesten alle inntektene havner i offentlige kasser, er likevel dette et dårlig argument for økt skatt. Dessuten brukes minst 90% av all norsk vannkraft innenlands, som betales utelukkende av norske husholdninger og bedrifter. 

Da energi er grunnlaget for all verdiskaping i samfunnet, kan beskatning av innenlandsk energi betraktes som en struping av norsk verdiskaping. Det er verdiskapingen som bør beskattes, ikke grunnlaget for den.

Vindkraft

Vindkraft en dårlig energikilde. Den er ustabil, og avhengig av balansekraft når det ikke blåser eller produksjonen er lav. I enkelte perioder kan produksjonen være for høy, noe som også skaper problem for annen energiproduksjon.

Vindkraft på land gir store naturødeleggelser, som det betales lite eller ingenting for. Svært mange ønsker seg den foruten. Dersom annen kraft er mulig, bør derfor all utbygging av vindkraft på land stoppes, og alle former for subsidier fjernes. Det samme gjelder havvind.

Grunnet energikrisen som har oppstått det siste året, med kraftige prisøkninger som resultat, er det gode grunner for en ekstra skatt på eksisterende vindkraft. Det gjelder særlig fordi en stor del av norske vindkraftverk eies av utenlandske institusjoner.

Havbruk

Utviklingen i den norske oppdrettsnæringen har vært eventyrlig. Det skyldes i første rekke gründere langs kysten. Æren bør imidlertid deles med professor Harald Skjervold ved Norges Landbrukshøgskole på Ås, og forsøksanlegget på Sunndalsøra som han var primus motor for på 1970-tallet.

Det kan stilles store spørsmålstegn ved i hvilken grad norsk fiskeoppdrett utnytter norske naturressurser, og om dette gir grunnlag for en grunnrenteskatt. Det som brukes, er vannet i norske fjorder. I utgangspunktet er det fritt tilgjengelig, og kan brukes av alle. 

Det er oppdretterne som skaper verdier, gjennom utsetting av mærer og mating av fisken fra kilder utenfra. Det samme gjelder håndtering og markedsføring av voksen fisk når den tas ut av mærene.

Det som har gjort oppdrett spesielt profitabelt, er et konsesjonssystem opprettet av Staten. Dette begrenser tallet på konsesjoner, og har i sin tur gitt oppdretterne et slags monopol.

Det Staten, eller kommunene, heller bør gjøre, er å innføre en rimelig leie for bruk av fjordene til oppdrett. 

I tillegg bør Staten innføre en miljøavgift for å dekke utgifter til overvåking og opprensking av all direkte og indirekte forurensing av fjordvannet og livet i fjordene. En slik avgift vil også være et insitament til flytting av oppdrett til anlegg på land, eller til havs. I tillegg bør det gjøres langt lettere å få nye konsesjoner.

Oppdrettsanlegg bør skattlegges som all annen næringsvirksomhet.

Ivar Sætre

Sivilingeniør

Stavanger

*****************

Et innlegg av finansmannen Einar Sissner som forteller hvor galt Regjeringen styrer:

https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/om-alle-skulle-gjore-som-naringsministeren-gar-norge-konkurs/o/5-95-736215?s=ios&fbclid=IwAR2g3GDJunDBHZ9IrxP1GSia6KMcMFsvt8FkPoPFIYe6Gx0kCbcjpvJXyYY