FREMTIDSRETTET ENERGIFORSYNING
Dette er et forsøk på å skissere en fremtidsrettet og stabil energiforsyning.
Energi er grunnlaget for absolutt all virksomhet i samfunnet. Uten energi stopper alt. Slik har det vært siden tidenes morgen. Inntil den industrielle revolusjon startet for rundt 200 år siden, kom nesten all energien fra egen muskelkraft eller trekkdyr. Det meste av energien da gikk med til å dyrke og skaffe mat.
Oppfinnelsen av maskiner endret dette totalt. Gradvis kunne menneskene vie mer tid til andre sysler, ikke minst skapende virksomhet. I det siste århundret kom stadig mer av energien fra fossile brennstoff, og disse dekker i dag ca. 80% av verdens energibehov. Noen land, som Norge og Island, kunne dekke sitt behov ved utbygging av vannkraft, og etter 1950 ble det bygd ut kjernekraft i en rekke land. På det meste dekket kjernekraft 30-40% av behovet for elektrisk kraft i flere land, med unntak av Frankrike som ennå får ca. 70% av sin elektrisitet fra kjernekraft.
Kraftig motstand mot atombomber på 1960- og 1970-tallet smittet over på kjernekraft, og det ble gradvis innført strengere krav til slike kraftverk. Mens kostnadene (USD/kW) sank jevnt frem til rundt 1970, ble det etter hvert mer kostbart å bygge ut kjernekraft.
Samtidig økte en irrasjonell frykt for hva som kan skje ved en ulykke. Det har skjedd 3 alvorlige ulykker: Three Mile Island i USA (1979), Tsjernobyl i Sovjet (1986) og Fukushima i Japan (2011). Ingen av ulykkene resulterte i store tap av menneskeliv (kun i Tsjernobyl), og faktum er at kjernekraft statistisk er den sikreste form for energiproduksjon.
Rundt 2000 oppsto en ny irrasjonell frykt, for en katastrofal global oppvarming grunnet utslipp av CO2. Det har resultert i en «grønn bølge», og det er startet en storstilt utbygging av energi basert på sol og vind. Dette er energiformer med liten effektiv utnyttelse, den er arealkrevende, ustabil og gir ofte lite strøm når den trengs mest. Den må derfor støttes med andre energiformer, i første rekke gasskraft eller vannkraft. Kostnadsmessig faller dette meget dyrt når alle forhold tas hensyn til. Solceller kan monteres på husvegger og -tak, men både sol og vind legger beslag på enorme areal, som både er ødeleggende for natur og matproduksjon.
Siden energi er grunnlag for all virksomhet, er det essensielt at den er stabilt tilgjengelig til enhver tid. Det er det bare fossil kraft, vannkraft og kjernekraft som er. Om det er ønskelig å fase ut fossil kraft, som mange mener er nødvendig, gjenstår kun vannkraft og kjernekraft. Kun et fåtall land kan imidlertid basere sin energi på vannkraft. Da gjenstår kjernekraft som basisenergi.
Kjernekraftverk som ble bygd i stort antall fra 1960 til 1990, har vist seg sikre, og mange kan fortsette å operere i mange år. Men det er utviklet en rekke konsept som er bedre, og sikrere, enn de gamle. Det er i første rekke små mobile reaktorer (SMR). De kan leveres i mange størrelser og settes sammen i fabrikker. Kommersielle modeller ventes på markedet i løpet av 3-5 år og vil revolusjonere moderne energiproduksjon. SMR kan utplasseres etter lokale behov, og kombineres med kraftverk eller installasjoner som kan ta topper når det trengs (vannkraft, gasskraft eller batterier). Slike reaktorer kan også benyttes for fremdrift av større skip.
Nye SMR-modeller kan i tillegg utnytte gammelt kjernefysisk avfall, og på den måten øke utnyttingsgraden fra 4-5% til over 95%. Samtidig fjernes et stort miljøproblem. Avfallet som til slutt blir igjen, er relativt ufarlig.
Det beste alternativet til fossile brensler for produksjon av elektrisk energi, er kjernekraft. Kun det vil gi pålitelig og kontinuerlig stabil kraft over tid. For enkelte land (som Norge) vil vannkraft, og i noen tilfelle geotermisk energi, kunne ha den samme rollen, men ved økt kraftbehov vil det være behov for kjernekraft i tillegg i basiskraft. Vannkraft vil, i land som har det, alltid kunne fungere som regulerbar tilleggskraft for å ta topper. For andre land er det beste alternativet gasskraft. Løsninger med batterilagring, eller andre former for lagring (hydrogen, ammoniakk etc.) er dårligere.
En full overgang til løsninger som skissert kan antakelig gjennomføres i et 30 års perspektiv. Sverige bygde på 1970/1980-tallet 12 kjernefysiske reaktorer på 15 år, og dekket på det meste rundt 30% av landets behov for elektrisk kraft.
Et spørsmål som ikke har direkte med energiforsyning å gjøre, er skattlegging av energiproduksjon. Siden energi er grunnlaget for verdiskaping i samfunnet, er der prinsipielt galt å skattlegge slik produksjon. Nødvendige skatteintekter bør komme fra reell verdiskaping, gjennom skatt på lønninger og bedrifters overskudd – i tillegg til merverdiavgifter for å regulere ressursbruken. For å hindre sløsing med og unødvendig bruk av energi, kan en progressiv avgift på høy energibruk være en aktuell løsning.
Kjernekraft falt i pris (USD/MW), før unødvendige krav og restriksjoner ble innført:
Ny film om kjernekraft: https://www.nuclearnowfilm.com/home#about
I mange analyser kommer kjernekraft ut med laveste kostnader (USD/MWh):
Antakelig kommer de enda bedre ut når små mobile reaktorer (SMR) kommer på markedet om få år.
Materialbruk (målt i tonn/TWh) for kjernekraft er langt lavere enn for sol og vind.
Sikkerhet (målt som dødsfall pr. TWh) er langt bedre for kjernekraft enn for fossil kraft.
Sol og vind er sammenlignbar med kjernekraft.
*********************************************************************************************
REFERANSER
Vind på land
https://www.thegwpf.org/content/uploads/2022/01/Onshore-Wind-LCOE.pdf
- Kapitalkostnader går heller opp enn ned
- OPEX går heller opp enn ned. Relativt flate, men stor variasjon
- Finanskostnader fallende grunnet mindre risiko
- Kapasitetsfaktor faller med alder
- Livstidskostnader relativt konstante. Prognoser meget optimistiske?
Sitat: As this analysis makes clear, real-world data – from audited accounts and official power generation figures – show that the levelised cost of major onshore windfarms in the UK is rising rather than falling. At over £80/MWh, it is perhaps twice the cost of electricity from gas turbines running flat out,19 even before considering the considerable extra bur- den of dealing with intermittency. In the midst of a econom- ic crisis of historic magnitude, it is surprising that anyone would seek to expand its use.
Havvind
https://www.thegwpf.org/publications/cheap-offshore-wind-power-claims-are-false-data-reveals/
- Kapitalkostnader 3-5000 GPP/kW. Prognoser overoptimistiske?
- OPEX 100-200 GBP/kW/år. Prognoser overoptimistiske?
- Finansieringskost (+/- 5% av CAPEX) antas fallende
- Kapasitetsfaktor (30-50%) antas økende (50-70%)
- Livstidskost fallende (fra 150 til 100 GBP/MWh). Faller videre? Prognoser flater ut (til 30-40 GBP/MWh)
Sitat: there is no hard evidence that any change in the cost structure of the industry is under way.
Balansekraft for vind og sol
https://wattsupwiththat.com/2022/02/04/more-focus-on-the-impossible-costs-of-a-fully-wind-solar-battery-energy-system/
- Enorme kostnader for 100% balansekraft som batteri
- Batterikost (EIA) 250 USD/MWh
Kjernekraft
https://environmentalprogress.org/complete-case-for-nuclear
Sitat:
Nuclear power has saved 1,8 million lives to date by preventing the burning of fossil fuels. (Pushker Karecha og James Hansen, 2013)
7 million die annually from air pollution (WHO, 2016)
https://www.nuclearnowfilm.com/home#about
Norsk energi