FORNUFTIG ENERGIUTBYGGING
Dette innlegget inneholder forslag om en alternativ politikk for energiutbygging. Det ble sendt til Stavanger Aftenblad, men ikke antatt.
*************************
Utbyggingen av ny energi som har skjedd i løpet av de siste 20 år, kan karakteriseres med ett ord: ufornuftig.
I løpet av denne perioden har produksjon av vindkraft økt fra under 1 TWh/år til rundt 11 TWh i 2022. Norsk vannkraftproduksjonen er i dag ca. 140 TWh.
Norsk aluminiumindustri er en storbruker av energi i form av elektrisitet. Med en produksjonskapasitet på rundt 1 million tonn/år, trengs ca. 15 TWh strøm. Totalt bruker all kraftkrevende industri i Norge omtrent det doble. Etablering av slik industri var en hovedgrunn til utbygging av norsk vannkraft i det forrige århundre, med de mange ringvirkninger dette har gitt.
I dette århundret har tilførsel av elektrisk energi kommet under press, og det forventes en betydelig økning i behovet fram mot 2050. Mange mener at dette kan dekkes ved utbygging av vindkraft (og solkraft).
Presset er også kommet til aluminiumprodusentene, selv om disse til nå har hatt langsiktige kraftkontrakter med akseptable priser. Flere produsenter har derfor inngått langsiktige (15-20 år) avtaler om levering av vindkraft:
- Hydro Aluminium: Ca. 0,15 TWh fra Sundsvall i Sverige og 1 TWh fra Fosen i Trøndelag.
- Alcoa Mosjøen: 1,3 TWh fra Vefsn, 0,7 TWh fra Bremanger og 0,8 TWh fra Troms.
De nevnte avtalene, som antakelig ikke er alle, omfatter årlige leveranser på ca 4 TWh, eller rundt 30% av strømmen som trengs for norsk aluminium. Siden all vindkraft er ustabil, mens produksjonen er jevn, betyr det at en tilsvarende energimengde, norsk vannkraft, alltid må være til disposisjon.
Minst 2/3 av vindkraften må også sendes gjennom det norske kraftnettet, i gjennomsnitt ca. 800 km. Det har sannsynligvis medført en betydelig utbygging av nye kraftlinjer, som i liten grad er betalt av de enkelte vindkraftverk. I stedet bekostes dette av alle norske strømkunder gjennom diverse avgifter.
Fins det så en mer fornuftig utbyggingspolitikk? Det gjør det.
For Norge er det beste alternativet på kort sikt å sette igang en storstilt overgang fra elektiske panelovner for oppvarming, til moderne varmepumper. Dersom all husoppvarming gjøres med varmepumper, vil antakelig 20-30 TWh elektrisk kraft kunne frigjøres for andre formål.
Dette vil antakelig holde i 10-20 år., men en full elektrifisering av samfunnet kan kreve enda mer strøm. Løsningen da er moderne kjernekraft, i første rekke såkalte små modulære reaktorer (SMR). Slike er under utvikling, og de første er ventet på markedet i dette 10-året.
SMR vil kunne leveres iforskjellige størrelser, fra noen få og opp til 2-300 MW. Med stabil drift og 80% kapasitetsutnyttelse, vil en 200 MW SMR levere ca. 1,5 TWh i året. De kan utplasseres etter behov, men aller best skjer dette ved utplassering i nærheten av store brukere, som et aluminium- eller ferrolegeringsverk. Sunndal Verk produserer ca. 400.000 tonn aluminium, og bruker rundt 6 TWh i året. Slik utplassering kan gjøres uten at det trengs bygget ut flere kraftlinjer. Samme fordel gir plassering i nærheten av en stor by.
Sammenlignet med vindkraft, på land eller til havs, har kjernekraft fra en SMR følgende fordeler:
- Ingen ødelegging av naturområder
- Lite arealkrevende, og de kan eventuelt legges i fjellhaller eller på lektere (danske Seaborg)
- Jevn energitilførsel i rundt 90% av tiden
- Kontinuerlig stabil energi (frekvens)
- Lang levetid (80-100 år)
- SMR-reaktorer er modulære, og kan tilpasses stedlig energibehov
- Langt mindre behov for utbygging av kraftlinjer
- Varme (rundt 50% av energiproduksjonen er varmt vann) er et viktig biprodukt som kan utnyttes på flere måter
Klimaalarmismen de siste 30 år har forårsaket en ødeleggende energiomlegging, og en enorm energikrise. Krisen er ikke over før all bygging av vindkraft stopper opp. Utvikling av solkraft er mindre ødeleggende, men denne kraften er heller ikke egnet som basiskraft. Som tilleggskraft i bygninger kan den imidlertid ha fordeler.
Gjennom vannkraften er Norge så godt som selvforsynt med energi i dag. En fortsatt sterk elektrifisering av samfunnet kan imidlertid føre til at kjernekraft blir nødvendig. Det er derfor fornuftig å starte utbygging av kjernekraft også i Norge. Et meget godt startpunkt, er omlegging til kjernekraft på Svalbard. Det er vedtatt at kullkraftverket på øya skal nedlegges innen 2038. En ny SMR for kraftforsyning der, er antakelig det langt beste alternativet, og vil sannsynligvis kunne realiseres i god tid før 2038.
Ivar Sætre
Sivilingeniør
Stavanger
Vindkraft til aluminiumindustrien
Hydro Aluminium Karmøy
Hydro Energi
https://www.hydro.com/no-NO/media/news/2021/hydro-rein-and-eolus-sign-agreement-to-acquire-wind-project/
Prosjektet Stor-Skälsjön (Sundsvall, Sverige): Prosjektet er på opp mot 260 MW og vil bli dekket av en 12-årig «som produsert» kraftkontrakt med Hydro Energy på 70 prosent av volumene.
Nordic Wind Power DA, Fosen: Ca. 1 TWh/ år i 20 år.
Avstand til Sunndalsøra/Karmøy: 300/1200 km
Alcoa Mosjøen
https://oyfjelletvind.no/fornybar-energi/
Øyfjellet /Vefsn kommune): Når vindparken er ferdig, vil all kraften de neste 15 årene gå til hjørnesteinsbedriften Alcoa i Mosjøen. Vindkraftverket vil produsere 1,3 TWh som er 39 prosent av Alcoas årlige forbruk. Avstand til Mosjøen: 10-20 km
Guleslettene Vindpark (Bremanger): Alcoa vil kjøpe hele produksjonskapasiteten (i 15 år) fra den planlagte vindkraftparken på Vestlandet, 710 GWh/år. Avstand til Mosjøen: 910 km
Nordlicht-prosjektet (Kvitfjell/Raudfjell på Kvaløya, 30 km vest for Tromsø): 780 GWh i 15 års avtale. Avstand til Mosjøen: 730 km
Andre kilder/rapporter:
Svalbard
https://www.seniortanken.com/svalbard-kan-bli-starten-pa-et-nytt-norsk-energieventyr/