, , ,

FORLENG OLJEEPOKEN

I Stortingsmelding 25 (1974-75) står følgende: «Vi må sørge for at oljealderen blir en epoke – ikke bare en episode». På kaia i Jåttåvågen er sitatet innstøpt i betong med meterhøye bokstaver, i rustfritt stål. Sitatet skal ikke ruste.

Korona og næringsvirksomhet

Under korona-pandemien blir det overført store beløp fra Staten (Oljefondet) til bedrifter som må redusere virksomheten, helt eller delvis, grunnet restriksjoner og mangel på oppdrag. Det er et forsøk på å sikre at bedriftene er levedyktige når det hele er over. Krisen er verdensomspennende, og det samme skjer i de fleste land. Mange bedrifter vil nok likevel ende i konkurs. Noen var kanskje ikke levedyktige før krisen. Det vil gå lang tid før situasjonen blir som før, om det i det hele tatt skjer.

Energi og næring

Grunnleggende for all virksomhet er tilgang på energi. Norge er i den unike situasjon at det meste (70%) av energien, og all strøm, kommer fra vannkraftverk som «bare går og går». Men også vannkraftverk krever vedlikehold og reservedeler, ellers stopper de opp.

Resten av verden er i dag helt avhengig (80%) av fossil energi (olje, gass og kull), og uten stabile leveranser vil store deler av normal virksomhet stoppe opp. Det vil ha negative virkninger for norsk eksport, og import.

Ny energi

Flere har tatt til orde for å benytte denne anledningen til å endre hele samfunnsstrukturen, og fremme det grønne skiftet. For de fleste land er det ren utopi. Energiproduksjonen må starte opp igjen raskt, og det kan bare skje basert på fossiler. En overgang til fornybar energi (sol og vind) vil kreve store subsidier, og ta lang tid. Det må betales av annen industri som i lang tid vil streve med å gjenopprette en akseptabel inntjening. At sol og vind ikke gir en stabil strømforsyning, er et tilleggsmoment i negativ retning. Om det ønskes å gå over fra fossil energi til energi med mindre uønskede utslipp, er moderne kjernekraft i dag den eneste løsningen. En slik overgang vil uansett ta tid, og den irrasjonelle motstanden mot kjernekraft må reduseres. I tillegg til å være utslippsfri, er kjernekraft den statistisk sikreste form for energi som finnes.

Oljefondet

Oljefondet gjør at Norge står i en særstilling. I en periode kan fondet selvsagt benyttes til å subsidiere ny energi. Men dette er energi Norge, gjennom vannkraft og energieffektivisering, ikke har bruk for. Å subsidiere energiproduksjon for eksport er en dårlig løsning. 

Havvind

Mange hevder at energi fra havvind kan bli en ny verdiskapende næring i Norge. Utbygging kan skje uten å belaste norsk infrastruktur, dersom det legges kabler direkte til mottakerland. Havvind gir imidlertid energi som i dag og i meget lang tid fremover ikke, kanskje aldri, kan leveres til konkurransedyktige priser. Det er derfor lite trolig at dette er en virksomhet som vil skape trygge fremtidige arbeidsplasser. 

Økonomien i havvind illustreres ved Equinors prosjekt på Tampen. Her skal 11 vindturbiner (hver på 8 MW) installeres (i 2022) til en budsjettert kostnad på 4,8 milliarder kroner. Av dette betaler selskapene 470 millioner etter at skattefradrag, Enova-støtte og støtter fra NOx-fondet er trukket fra. Med en effektiv kapasitetsutnyttelse på 30%, drift i 8000 timer/år og en avskrivingstid på 20 år, vil avskrivingene alene koste 1,15 NOK/kWh. I tillegg kommer drifts og vedlikeholdskostnader.

Mange mener dett er et meningsløst prosjekt, og det er det.

Norge og verden etter korona

Mye tyder på at korona-krisen vil føre til store endringer i folks adferd, i alle land. På kort sikt vil dette helt sikkert skje, og mye blir nok permanent. Mange får mindre å rutte med, og dermed bruke mindre ressurser. Ikke minst vil folk reise mindre, og på den måten bruke mindre energi. 

Uansett er behovet for energi meget stort. Så stort at det kun er fossil energi som på kort sikt kan bidra positivt. På lengre sikt kan det bli ønskelig å fase ut bruk av fossiler, av ressurshensyn eller for å redusere skadelige utslipp av partikler (utslipp av CO2 er ikke skadelig).

Det er derfor gode grunner for å fortsette olje-epoken i Norge. Fornybar vind, og muligens sol, bør legges på is, men fremtidig kjernekraft bør vurderes nøye.

Dersom fremtidig oljepris holder seg lav (+/-30 dollar/fat) vil norsk petroleumsvirksomhet gradvis avta. Spesielt gjelder dette nye utbygginger. Det må derfor satses på utbygging av infrastruktur for en gradvis omlegging til en mer balansert industristruktur i Norge. Dersom fornybar energi (utenom vannkraft) skal bli en del av dette, må den kunne bygges ut uten subsidier.

 

Om vindmøller på Tampen:

https://e24.no/olje-og-energi/i/0nyb0J/regjeringen-godkjenner-equinors-flytende-havvindmoeller

Verdens energiforbruk, fordelt på energikilder: 

 

Om kjernekraft:

https://e360.yale.edu/features/why-nuclear-power-must-be-part-of-the-energy-solution-environmentalists-climate

Kjernekraft kan konkurrere med andre energiformer:

Utvikling av billigere kjernekraft ble stoppet av atombombemotstanden rundt 1970: