ET BALANSERT SAMFUNN
Dette er et forsøk på å beskrive i hvilken retning det norske samfunnet bør bevege seg for å skape gode liv for innbyggerne. Vi opplever i dag at samfunnet blir stadig mer ubalansert – med et økende konfliktnivå og økonomiske problem. Å endre på det i globaliseringens tid blir ikke lett.
Innlegget er ikke forsøkt publisert, men del det gjerne med andre.
Teksten er oppdatert i mai 2022.
**************************
Maslovs behovspyramide er kjent av mange. Den beskriver grunnleggende behov som forklarer menneskers atferd og motivasjon. På laveste nivå i pyramiden ligger fysiske behov som mat, vann, ly, luft og varme. Over dette ligger stadig økende personlige behov, med selvrealisering på topp. Pyramiden kan godt brukes som et mål for hvilke muligheter et samfunn skal legge til rette for den enkelte borger.
Flere underliggende betingelser må være til stede for å dekke behov i pyramiden. Disse er helt nødvendige for at et moderne samfunn i det hele tatt skal fungere. Nedenfor er nevnt fire av disse (det kan være flere):
- Stabil og rimelig energi i tilstrekkelige mengder
- Sikkerhet mot ytre ødeleggende krefter
- Tilgang og tillit til et grunnleggende lovverk
- Effektiv og allmen infrastruktur
1. Den klart viktigste betingelsen er energi. Uten energi vil ikke noe samfunn fungere, og energien må være stabil. Energiprisen er vesentlig. Jo høyere pris, jo mindre ressurser har brukerne til rådighet for andre behov. Samfunnets totale ressurser avhenger av verdiskapingen, og det er en direkte relasjon mellom bruk av energi og verdiskaping.
Som grunnleggende ressurs kan det stilles spørsmål ved å skattlegge energiproduksjon for hardt. Ideelt bør energi ikke skattlegges i det hele tatt. All skatt for å drive og opprettholde offentlige aktiviteter i et samfunn bør skje gjennom skattlegging av overskudd fra reell verdiskaping, hos bedrifter og privatpersoner. Det vil bidra til et balansert samfunn.
2. En nasjon kan kun fungere dersom den er sikret mot ytre krefter. Tradisjonelt har dette vært fare for invasjon og krig. I moderne samfunn er andre ytre krefter en økende trussel. Det kan være påvirkning eller direkte skader gjennom åpne kommunikasjoner som internett, eller elektronikk. Forsvaret skal sikre nasjonen mot ytre farer. Andre farer er f.eks. pandemier. Alt forsvar må gjøres gjennom balanserte tiltak.
3. Et godt lovverk må ligge til grunn for å regulere mellommenneskelige relasjoner og handlinger. Dette må ha allmenn tillit, og være lett forståelig. Det skal også regulere Statens handlingsrom mot innbyggerne, og omvendt. En rimelig balanse må finnes mellom offentlig og privat ansvar.
4. En godt utbygd infrastruktur for transport og kommunikasjon er helt nødvendig for menneskelig og forretningsmessig samkvem. Det må være en rimelig balanse mellom forskjellige typer av infrastruktur. Den bør være landsdekkende, effektiv og minst mulig ressursødende.
Hvordan betingelsene ovenfor skal utformes og fungere, skal det ikke gås nærmere innpå her. Alle aktiviteter i et samfunn er imidlertid avhengige av verdiskaping. Det er derfor helt vesentlig at at denne er balansert. Det innebærer at samfunnet i hovedsak er selvforsynt med de de fleste livsnødvendige varer og tjenester.
Det alltid være behov for eksport og import, men det må være balansert. Kortreiste varer er et stikkord. Det er både ressursmessig galt og unødvendig at en stor del av helt nødvendige varer produseres på den andre siden av jordkloden. Slik er situasjonen i 2022, i det meste av Europa og ikke minst i Norge.
En omstilling er ikke gjort over natten, men prosessen må starte snart. Det blir ikke lett, men den teknologiske utviklingen har kanskje gjort det mulig. Automatisering og robotisering av en stor del av vareproduksjonen kan i dag gjennomføres, og produksjonen kan skje nesten hvor som helst. Automatisert produksjon og roboter koster omtrent det samme – over alt i verden.
Viktigst av alt er imidlertid stabil tilgang til energi og en god infrastruktur.
****************************
Om grønne elefanter:
Kjell Inge Røkke:
https://no.wikipedia.org/wiki/Maslows_behovspyramide
Jans blogg: Norge ser ut til å ha valgt seg nedgangstider:
https://jansblogg.eika.no/2022/01/passeringen-av-rubicon/
Å leve av Oljefondet, ved at en stor del av nødvendige varer for norske innbyggere blir produsert i utlandet, er på mange måter uetisk. Forfatteren av boka «En snekkers dagbok», tømreren Ole Torstensen, sier det slik i et intervju i Dag og Tid 3.juni 2022:
«Kan vi ikkje vaske etter oss, byggja våre egne hus og så og hauste grøda, er vi et folk som ikkje tek ansvar for eigne liv»
Om norsk infrastruktur og distriktspolitikk: