Er Norge fanget i gjeld?

Stavanger Aftenblad 1.8.2011

Aftenbladet hadde den 6.august  et oppslag om at «Børsene varsler nedgangsfrykt».

Som en del av artikkelen ble det vist en tabell over noen utvalgte  lands gjeldsgrad (samt abeidsledighet) i 2010, «i prosent av brutto nasjonalprodukt, BNP». Tabellen viste at Norge har høyere gjeldsgrad enn Sverige (49,5 % mot 49,1%)! Selv om Sverige antakelig er blant de land som for tiden står seg best, er det nok få som leste dette som vil feste stor lit til opplysningen. Det gjelder selv om den kommunale gjelden for i alle fall en del norske kommuner er rekordhøy.

Ifølge NRK Nyheter Økonomi (29.9.2010) var den samlede nettogjelden for norske kommuner på 190 milliarder kroner. Dette beløpet var da ca. 6% av det norske oljefondet. Hvor stor den norske statsgjelden er, er ikke kjent. Men inkludert oljefondet er nettogjelden helt sikkert langt fra negativ.

Aftenbladet ønsker selvsagt å være etterrettelig. Avisen anmodes derfor om å skrive en ny korrigerende artikkel, der ovennevnte forhold tas hensyn til. I denne artikkelen kunne det også være interessat å få en nærmere beskrivelse av hva BNP egentlig betyr. Siden BNP inkluderer all arbeidsinnsats og tjenester som utføres i samfunnet, enten de er virkelig verdiskapende (øker samfunnets formue), reparerende (vedlikeholder formuen) eller endatil verdiødeleggende (unødvendig  eller fiktiv aktivitet), er egentlig prosent av BNP et lite egnet kriterium for hvor ille det egentlig står til i mange land. Det er kun de aktiviteter som bidrar til å øke nasjonalformuen (eller reelt senke gjelden) som sier noe om et lands evne til å komme ut av en gjeldstynget situasjon. Det er vanskelig å se at Norge har e problem i så måte, medmindre økonomene som skal ta vare på oljefondet er på ville veier.

Sivilingeniør Ivar Sætre