EQUINOR OG HAVVIND I USA

Om havvind og kjernekraft.

Stavanger Aftenblad skriver den 15.1.2021 at Equinor har gjort et «havvind-varp» i staten New York i USA:

https://e24.no/olje-og-energi/i/dlv3Ro/nytt-havvind-varp-i-usa-i-dag-har-vi-faatt-ballen-i-maal?referer=https://www.aftenbladet.no

Ett prosjekt som nevnes spesielt, er Empire Wind med en planlagt installert effekt på 816 MW. Dette prosjektet vil, ifølge Equinor, koste rundt 25 milliarder kroner. Det tilsvarer en utbyggingskostnad på vel 30 millioner kroner/MW eller 30.000 NOK/kW. Med dagens dollarkurs (1 USD = 8,56 NOK) gir dette en utbyggingskostnad på 3600 USD/kW. Se anmerkning om kjernekraft til slutt.

Siden vinden varierer over året, regnes det med at et vindkraftverk til havs har en effektiv virkningsgrad på rundt 40%. For hver kW blir det i løpet av ett år da produsert ca. 3500 kWh.

Et avkastningskrav på 10% betyr 360 USD/kW, og 0,10 USD/kWh (85 øre/kWh). Dersom investeringen avskrives over 20 år, gir det 180 USD/kW og 0,051 USD/kWh (44 øre/kWh).

I tillegg kommer renter, driftskostnader og vedlikehold/modifikasjoner. Dette kan fort beløpe seg til utgifter tilsvarende avskrivingene. Da blir krav til strømpris i størrelsesorden 0,20 USD/kWh (170 øre/kWh).

I Norge er systemprisen (pris til produsent) på den nordiske kraftbørsen (NordPool) normalt 30-50 øre/kWh. Gjennomsnittlig strømpris i USA er i samme størrelsesorden, muligens noe høyere i New York. For å kunne selges på et fritt marked, betyr det at elektrisk kraft fra Empire Wind må subsidieres med 120-140 øre/kWh. Dette blir i siste instans betalt av skattyterne i New York-området.

KJERNEKRAFT

Det finske kjernekraftverket Olkiluoto 3 ventes startet opp i år (2021). Kraftverket vil ha en installert effekt på 1600 MW. Den endelige investeringen ventes å bli på 11 milliarder Euro, 13 milliarder USD og ca. 8000 USD/kW. 

Da utbyggingen av Olkiluoto 3 ble vedtatt, var kostnadene estimert til 3 milliarder Euro, 3,6 milliarder USD. Det tilsvarer 2250 USD/kW. Grunnet mangelfull utbyggingskompetanse og store problem med å skaffe kvalifisert personell, oppsto store forsinkelser og kostnadsøkninger.

Det antas at utbyggingskostnadene, med tilstrekkelig kompetanse, minst kan halveres. Kostnader pr. utbygd kapasitet blir da de samme som for havvindprosjektet Empire Wind. Et kjernekraftverk har imidlertid en effektiv virkningsgrad på 85% eller mer, det doble av havvind. I tillegg vil et kjernekraftverk produsere varmt vann med energiinnhold tilsvarende produsert elektrisk kraft. Dersom noe av energien i kjølevannet kan utnyttes, vil det si at et kjernekraftverk, med samme installerte elektriske effekt som et vindkraftverk til havs, kan produsere rundt 2-3 ganger så mye energi hvert år. I tillegg regnes det i dag med at levetiden for et kjernekraftverk er minst 80 år, kanskje mer enn 100.

Med referanse til denne linken: https://environmentalprogress.org/the-complete-case-for-nuclear, taler følgende til kjernekraftens fordel:

  1. Livstidsutslipp (totalt) av CO2 langt lavere enn fornybar energi (CO2eq/kWh)
  2. Langt mindre arealkrevende enn vind (i forholdet 1:400)
  3. Langt mindre materialbruk (tonn/kWh) enn vind (i forholdet 1:10)
  4. Langt lavere dødsrisiko enn alle andre energiformer
  5. Stabil kraft i motsetning til vind (og sol)

Et eksempel på hvor galt det kan gå med ustabil kraft, er vist i figuren nedenfor. Den angir energibruk (rød kurve) og produksjon av vind (blått)- og solkraft (gult) i Tyskland 6-9. januar 2021. Tyskland bruker til vanlig 60-70 GW elektrisk energi. Selv om Tyskland (i 2020) har en installert effekt for vind og sol på 110 GW, ble det i disse dagene kun levert 3-15 GW fra sol og vind. Resten kom fra «sikrere» kilder (kull, gass og kjernekraft).

Det kan i tillegg anmerkes at elektrisk energi kun står for ca. 25% av Tysklands energibruk. Ikke noe av de resterende 75% kommer fra sol og vind.

Det hevdes ofte at kjernekraft er altfor kostbart. Det skyldes i stor grad den kraftige motstanden mot atombomber på 1960 og 1970-tallet (Nei til atomvåpen). Dette førte til at det ble lagt en rekke restriksjoner på utvikling av kjernekraft, som vist i figuren nedenfor. En meget gunstig kostnadsutvikling snudde brått noe etter 1970. Som beskrevet ovenfor, er kjernekraft overlegen andre energiformer på nesten alle områder, og det er ingen grunn til at en utvikling med kostnadsreduksjoner kan startes på nytt. Ikke en gang strålingsfaren er reell, kun psykologisk.

Equinor Hywind Scotland 2020:

https://e24.no/det-groenne-skiftet/i/WO8gaQ/britisk-havvindrekord-for-equinor?referer=https://www.aftenbladet.no