ENERGI OG NORGE

Nedenfor er noen synspunkt på energi i Norge:

  1. Energi i Norge (generelt)
  2. Noen andre synspunkt på norsk energi
    1. Professor Terje Tvedt
    2. Direktør Kjetil Lund (Statnett)

1. ENERGI OG NORGE

De fleste vet at Norge er selvforsynt med elektrisk energi. Nesten all elektrisitet som brukes i Norge, kommer fra innenlandske vannkraftverk. Et par prosent kommer fra vindkraftverk, og i tillegg eksporterer Norge i et normalår i størrelsesorden 5-10% av sin kraftproduksjon.

Som en del av politiske beslutninger om å redusere utslipp av CO2, er det satt i gang en rekke prosjekt for å elektrifisere landet. Elektriske biler er allerede lett synlige på norske veier, og de første elektrisk drevne ferjene har vært i drift i flere år. Det foreligger planer om en storstilt overgang til elektrisk drevne skip langs kysten, og endatil fly på kortere ruter. Alt dette er satt i gang av frykt for en global oppvarming av atmosfæren, selv om det ikke foreligger konkrete bevis for at CO2 er årsak til dette. Selv om CO2 er en drivhusgass, er det meget sannsynlig at det ikke vil føre til nevneverdig temperaturøkning om utslipp av CO2 fortsetter. Det vil heller skyldes kosmiske forhold, som til og med kan føre til at temperaturen synker.

Forbrenning av fossiler fører, i tillegg til energi, også til utslipp av skadelige partikler. Skadene kan i stor grad reduseres, men det er sannsynlig at elektrifiseringen vil fortsette. Behovet for elektrisk kraft i Norge vil derfor øke. Det er imidlertid ingen tvil om at tilgjengelig elektrisk kraft i Norge kan økes vesentlig gjennom energieffektivisering, samt oppgradering og forsiktig videre utbygging av vannkraft. Utbyggingen av vindkraft som har pågått de siste 20 år har derfor vært helt unødvendig, i tillegg til å være naturødeleggende. 

Det har vært hevdet av mange at Norge kan fungere som «Europas batteri» ved å utnytte norske vannmagasin bedre, samt legging av undersjøiske kabler for kraftoverføring. Noen kabler er nødvendige for å sikre krafttilførselen, i tillegg til kraftlinjene mellom Norge og Sverige/FInland. De kablene fins allerede, eller er under legging. En kraftig økning i overføringskapasiteten vil ikke ha stor betydning for Europas energiforsyning, men kan skape problem for stabiliteten i norsk kraftforsyning – samt en gradvis prisøkning på elektrisitet, tilpasset det europeiske nettet.

REFERANSER M.M.

************************

Gordon Hughes om reelle totale kostnader for vindkraft:

https://www.ref.org.uk/ref-blog/365-wind-power-economics-rhetoric-and-reality

Emblemsvåg i SA:

https://www.aftenbladet.no/meninger/debatt/i/6zzzaQ/kortsiktige-subsidierte-industrieventyr-uten-konsekvensutredning

Fornybar energi:

https://wattsupwiththat.com/2014/11/21/renewable-energy-solar-and-wind-power-capital-costs-and-effectiveness-compared/

GWPF avviser lønnsom havvind:

https://www.thegwpf.org/evidence-submitted-by-the-gwpf-to-the-uk-treasury-committee/

https://www.aftenbladet.no/meninger/debatt/i/MR4nVM/flytande-havvind-eit-hav-av-framtid

 

2. NOEN ANDRE SYNSPUNKT PÅ NORSK ENERGI

2.1 Terje Tvedt: Vannlandet som gikk over bekken etter vind 
Europas vannland nummer én subsidierer importert vindkraftteknologi fremfor å utvikle mer effektiv vannkraft. Finnes det noen rasjonelle argumenter for det?

I et historisk og komparativt perspektiv er det vanskelig å forstå hvorfor regjeringen Solberg har valgt å satse på vindkraft på land i stedet for å videreutvikle vannkraften i det som kalles «det grønne skiftet».
Som kraftkilde er alle enige om at vannkraft er langt mer effektivt enn vindkraft på land. Fakta er uomtvistelige: Ca. 94 prosent av all kraftproduksjon i Norge kommer fra vannkraft. Det er mer enn i noe annet land i Europa. Vannkraft er som vindkraft, fornybar, ren og den forurenser ikke.
Men den er fleksibel der vindkraften er rigid; den er forutsigbar der vindkraften er uforutsigbar, og ikke minst, vannkraft har langt bedre reguleringsegenskaper enn vindkraft. Høytliggende norske reservoarer utgjør et kjempebatteri av lagret energi. Det kan utnyttes når man vil, og har dermed et avgjørende konkurransefortrinn sammenlignet med ikke-magasinerbar vindkraft.

«Det hvite kull»
Alle fornuftige mennesker vil derfor, om de ble stilt overfor valget, måtte velge vannkraft fremfor vindkraft – om alle andre forhold var like. Men forholdene er ikke like, for Norge har mye større potensial for vannkraft enn vindkraft. Norges historie og industrihistorie har i over 500 år vært tett knyttet til utnyttelse av vannkraft i ulike former.
Og i større grad enn i noe annet europeisk land, for Nederland, Danmark og deler av England og Tyskland måtte nøye seg med vindkraft. Helt siden Norge ble Europas viktigste eksportør av saget tømmer på begynnelsen av 1500-tallet (og forble det i 350 år) på grunn av vannhjulene og oppgangssagen, har Norge vært i fremste rekke når det gjelder utnytting av vannets energi.
Norge var landet i verden med flest gårdsmøller pr. innbygger på midten av 1800-tallet. Det var en av verdens største kraftprodusenter i store deler av det 20-århundret, og hadde for eksempel i 1929 utrolige 2000 kraftverk (i Egypt var det ett)! Vannkraften brakte Norge inn i moderniteten og var «det hvite kull» i landets industrielle revolusjon.

Natur tilpasset vannkraft
Norge har altså i 500 år vært i fremste rekke i verden når det gjelder utprøving og utvikling av ulike måter å utnytte vannets energi på, og har hatt et reelt, naturgitt komparativt fortrinn. I det siste hundreåret har vannet trofast produsert landets el-behov, med relativt lite vedlikehold og med lav kostnad. Ikke minst av hensyn til internasjonalisering ville det være naturlig at Norge stilte seg i spissen for å utvikle ny og mer effektiv teknologi på dette feltet i stedet for å subsidiere vindkraftindustrien og satse på importert teknologi.
Fra naturens side er Danmark, store deler av Tyskland, nesten hele Nederland, det sørlige Sverige og de enorme slettene fra Atlanteren til Ural preget av «evig» vind. Norge ble på sin side Europas vannkraftland på grunn av den unike kombinasjonen av høye fjell, 4000 vassdrag, at nedbøren falt som snø om vinteren og at det derfor dannet seg naturlige vannbanker i fjellheimen, og at det faller mye nedbør året rundt og over store deler av landet.
Dette har skapt et enestående landskap som syder og buldrer av evig grønn energi hele året. De som har påtatt seg rollen som nasjonale strateger, må ha svært gode grunner når de, gitt dette helt særegne vannlandskapet, nå satser på vindkraft i stedet for å videreutvikle vannkraften.

Enormt potensial for utvikling
De tar jo feil om de mener at det ikke er mer vannkraft å utnytte. Potensialet overgår vindkraft mange ganger. Det kan for eksempel produseres 7 twh mer enn i dag bare ved å modernisere eksisterende vannkraftverk. Bare småkraftverk under 10 MW med en investeringsgrense på 3 kr/kWh har – ifølge NVE – et potensial på rundt 25 TWh. Men i tillegg kommer det som ikke er vurdert i det hele tatt: Mulighetene for å bygge flere mindre kraftverk i de elvene som allerede er utbygd.
Vannet har jo den egenskapen at det kan utnyttes igjen og igjen til å drive turbiner; det brenner ikke opp som oljen, eller stilner som vinden. Det renner tvert imot videre, i prinsippet fra det ene kraftverket til det andre, mens det avhengig av vannmengde og vannfall kan drive kraftverk av ulik størrelse og konstruksjon på vei mot havet.
25–30 prosent av Norges vassdrag er allerede regulert for kraftproduksjon. De ble utbygd for helt andre formål, og i en helt annen situasjon enn nå, da Norge er koblet til et internasjonalt kraftmarked. Det er ikke foretatt noen seriøse analyser av hva disse vassdragene optimalt kunne ha produsert av kraft om de ble bygd ut for dagens formål, og med moderne teknologi.
Ødeleggelse av uberørt natur
Det er altså mye vannenergi å høste, selv om 400 av vassdragene i landet fortsatt vernes. Så hva er grunnen til at lederne av Europas vannland, overser Norges store komparative, naturgitte historiske fortrinn, et fortrinn som vil vare til evig tid, og heller satser på vind? Og det i en situasjon der alle prognoser som regjeringen legger til grunn, slår fast at vannkraftpotensialet vil øke, fordi nedbøren vil øke.
Og det i en situasjon hvor det er åpenbart at vindkraft vil skape mye større ødeleggelser av uberørt natur enn videreutvikling av allerede utbygde vassdrag, og hvor Norge plasserer vindturbinene i uberørt natur, til forskjell fra i Danmark og Nederland, der de plasseres i kulturlandskap. Har politikerne glemt at de er ledere i Europas vannland nummer én?

Taushet har sin pris
Tror de snarere at de opererer på en eller annen postmoderne abstrakt arena, der lokale naturforhold er irrelevant?
Skygger endeløse diskusjoner om skatteregler, grønne sertifikater og investeringskapital for landets helt spesielle geografiske særtrekk? Er det i et slikt innelukket perspektiv, adskilt fra den naturen som mer enn noe annet har skapt landets velstand over tid, at de sterkeste lobbyistene har vunnet frem?
Eller finnes det noen rasjonelle argumenter for dette valget, som ennå ikke er kjent, statminister Erna Solberg (H)? Eller hva sier du, olje- og energiminister Tina Bru (H)? Som historiker er jeg ikke i tvil om at svaret vil være av betydning for det moderne Norge, og hvordan vi ser på det. Det vil taushet også være.

KIlde:
https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/qL00ML/vannlandet-som-gikk-over-bekken-etter-vind-terje-tvedt

2.2 Kjetil Lund: Vi må utnytte kraftnettet bedre

De fem første ukene av 2021 var alle på ti-på-topp-listen over strømforbruk i Norge. Vi har aldri brukt så mye strøm i løpet av en måned som vi gjorde i januar.

Like viktig er det at vi for tiden også setter rekorder i effektforbruk. Effektforbruk er hvor mye kraft vi bruker på én gang. Vi har aldri brukt så mye strøm på én gang som vi gjorde mellom kl. 9 og 10 den 12. februar.

Effektbruken setter kraftnettet vårt under press. Statnett gikk nylig ut og rådet folk til ikke å lade elbilen om morgenen, for da er kraftnettet allerede så belastet. I tillegg er kraftprisen for tiden høy. Dette er påminnelser om sammenhengene i energisystemet, og et forvarsel om hva vi kan ha foran oss.

Kraftforbruket øker

Den viktigste grunnen til det høye kraftforbruket de siste ukene er den kalde perioden vi er inne i. Men den lange trenden er at vi bruker stadig mer kraft i Norge, og at effektbruken går opp.

Med de ambisjonene som er for etablering av ny kraftkrevende virksomhet, ligger det an til at trenden vil fortsette. Energipolitikken og klimapolitikken er dessuten tett sammenvevd. Det er fordi klimapolitikken i stor grad handler om å bruke mer av vår fornybare kraft til å elektrifisere nye samfunnsområder, slik som transportsektoren og petroleumssektoren.

Overgang fra fossil til elektrisk energibruk har mange fordeler, som lavere nasjonale CO2-utslipp og lavere lokale utslipp av miljøgifter. Ofte gir elektrifisering også lavere driftsutgifter og bidrar til energieffektivisering.

Globalt problem

På noen områder, som i petroleumssektoren, er den globale klimaeffekten av elektrifisering mindre opplagt. Økt bruk av elektrisk kraft på norsk sektor til erstatning for gass fører til at mer av gassen frigjøres for eksport til andre land og kan gi økte utslipp der.

Klimaproblemet er globalt. Men vi har ingen global myndighet, så klimapolitikken er nasjonal. De nasjonale klimamålene er bundet sammen gjennom et avtaleverk. I dette avtaleverket har hvert land et ansvar for å redusere sine nasjonale utslipp. Innenfor denne logikken gir elektrifisering av sokkelen mening.

Vi står overfor veivalg

Men uavhengig av hva du mener om disse spørsmålene, vil økt elektrifisering ha konsekvenser som stiller oss overfor veivalg.

Med høyere kraftforbruk vil kraftprisen øke. Det betyr ikke at kraftprisen alltid vil være høy. Den vil fremdeles variere med vær og vind. Men den gjennomsnittlige kraftprisen vil øke når forbruket går opp. I Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) rapport «Elektrifiseringstiltak i Norge» anslår vi at en økning av kraftforbruket med 23 TWh (terawattimer) vil øke den gjennomsnittlige kraftprisen med 7–10 øre pr. kWh (kilowattimer). Det utgjør rundt 2000 kroner i året for en gjennomsnittshusholdning.

Dette er selvsagt usikre anslag, men det gir en indikator på størrelsesorden på de økte utgiftene for husholdninger og næringsliv. Økt kraftpris vil også gjøre nye industriprosjekter mindre lønnsomme.

To av tre ønsker

Økt kraftutbygging vil motvirke økte kraftpriser. Fra naturens side har vi gode forutsetninger for å bygge ut mer kraft i Norge uten subsidier, både vannkraft og vindkraft. NVEs anslag fra vår langsiktige kraftmarkedsanalyse 2020 er at 13 TWh mer vindkraft gir rundt 5 øre pr. kWh lavere kraftpris. Men som vi vet, medfører kraftutbygginger ofte naturinngrep og er som regel kontroversielle.

Litt forenklet kan vi si at vi alle ønsker mer kraft til elektrifisering og ny industri, vi ønsker alle å unngå kraftutbygginger og naturinngrep, og vi ønsker alle lave kraftpriser. Vi kan få to av de tre ønskene oppfylt, men ikke alle tre.

Sterkere elektrifisering vil også legge press på kraftnettet og gi økte nettinvesteringer. I NVE merker vi allerede at det øker på med søknader om konsesjon til nettinvesteringer, små og store. Utbygging av nett tar lang tid, innebærer naturinngrep og må betales av norske husholdninger og næringslivet over nettleien.

Ikke opplagte svar

Vi bør derfor unngå å bygge mer nett enn nødvendig. Da må vi utnytte det nettet vi allerede har, mest mulig effektivt. Det gjør vi ikke i dag. Bedre utnyttelse av kraftnettet handler dels om mer digitalisering og bedre informasjonsutveksling nettselskaper imellom og mellom produksjon- og nettselskaper.

Men det handler også om å utforme nettleien riktig slik at vi alle har et økonomisk motiv til å utnytte ledig nettkapasitet gjennom døgnet. Reguleringsmyndigheten i NVE har foreslått at nettleien legges om slik at vi kan unngå at nettleien til folk øker mer enn nødvendig. Denne endringen bør gjennomføres.

Det finnes ikke opplagte svar på de veivalgene vi står overfor i energi og klimapolitikken. Dette er politiske spørsmål. Svarene avhenger av hvor opptatt du er av å kutte norske klimagassutslipp, versus hvor opptatt du er av å legge til rette for mer kraftkrevende industri, versus hvor opptatt du er av å unngå naturinngrep.

NVEs oppgave er ikke å foreta disse veivalgene. Men det er vår oppgave å forsøke å belyse de avveiningene vi står overfor, og hvilke konsekvenser de vil få.

Red.anm.: Dette avsnittet er endret etter publisering: Ofte gir elektrifisering også lavere drift- og vedlikeholdsutgifter og større driftsstabilitet. Elektrisk kraft er dessuten mye mer energieffektivt enn fossil kraft, så elektrifisering bidrar i seg selv sterkt til energieffektivisering.

Det er erstattet med følgende: Ofte gir elektrifisering også lavere driftsutgifter og bidrar til energieffektivisering.

REFERANSER

https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/bn7jlA/vi-maa-utnytte-kraftnettet-bedre

3. PRISUTVIKLING FOR ENERGI