Energi i Norge

Alle samfunn er avhengige av energi – også Norge. Jo større velstand, desto mer bruk av energi. Økonomisk uttrykkes dette ofte ved at brutto nasjonalproduktet (BNP) øker med bruken av energi. Årsaken er at energi kan omdannes til arbeid, og bruk av energi reduserer behovet for menneskelig arbeid (eller f.eks. hester). I dag bruker hver nordmann i størrelsesorden 40.000 kWh med energi i året (220 TWh for hele landet). Til sammenligning vil en person som arbeider fysisk 8 timer hver dag hele året, utføre et arbeid tilsvarende 300 kWh. Det utgjør mindre enn 1% av det vi virkelig bruker. Vi kan selvsagt bruke energi mer effektivt, men for å opprettholde vårt levesett, og dermed vår velstand, må energien skaffes til veie fra eksterne kilder.

Av den totale energibruken i Norge er ca 70% (140 TWh) elektrisitet fra vannkraft, mens resten i all hovedsak kommer fra fossile brensler (olje, gass og kull) og trevirke (ved). En ubetydelig del, 1-2%, kommer fra sol og vind.

Sterke politiske krefter vil i dag redusere bruk av fossiler, til fordel for energi fra sol og vind. I tillegg vil flere eksportere norsk fornybar kraft via kabler til land i Europa. Det hevdes at dette er et samfunnsøkonomisk gode for Norge.

Antakelig er det fullt mulig å etablere et 100% fornybart Norge. Det kan skje ved utbygging og effektivisering av eksisterende vannkraftverk, uten store naturinngrep, dersom skattereglene endres. Siden en stor del av oppvarmingen i norske bygg fortsatt gjøres med direkte bruk av elektrisitet, er det et stort potensiale for sparing ved overgang til varmepumper, som kan 4-doble effektiviteten. I tillegg kommer et betydelig bidrag gjennom full overgang fra glødelamper til LED-lys, og annen energisparing.

Et eventuelt overskudd av kraft kan benyttes til eksport, gjennom eksisterende kraftkabler til utlandet, med klare kriterier for virksomheten. Tilsvarende kan det åpnes for import for lagring av energi i norske dammer, eller dekning av underskudd på kraft i Norge. At Norges kapasitet for kraftproduksjon (MW), kun er i størrelsesorden 5% av kapasiteten i våre nærmeste naboland (SF, S, DK, D, NL og GB), og vårt overskudd mindre enn 1%, er i denne sammenheng vesentlig.

Det nordiske kraftmarkedet opererer med priser levert fra kraftverk til stamnettet. Bruk av stamnettet er styrt av EU-regulativ, og det er satt en øvre grense for bruken (ca 1,3 øre/ kWh). Denne prisen gjelder uansett om kraften som leveres, er stabil (vannkraft) eller ustabil (sol og vind). Det norske stamnettet «eies» egentlig av norske strømkunder, betalt gjennom nettavgifter i tidligere år. Men de samme strømkundene straffes økonomisk gjennom subsidier til sol og vind, og ved at det kun er de (unntatt kraftkrevende industri) som betaler nettavgift.

En effektiv og ressursvennlig bruk av kraft og ledningsnett kan kun skje ved at det betales reelle kostnader, uten bruk av subsidier. Det innebærer:

1. At alle betaler reelle kostnader for bruk av ledningsnettet (NOK/kWh)
2. At kostnader forbundet med levering av ustabil kraft blir betalt for (NOK/kWh)
3. At alle subsidier blir fjernet (unntak i spesielle tilfelle)
4. Etablering av en eventuell eksportavgift for kraft, for å sikre innenlandsk

   leveringssikkerhet

Produksjon av elektrisk kraft i Norge er et nasjonalt konkurransefortrinn. Det har ingen mening at kraften skal kunne benyttes til eksport uten full økonomisk kompensasjon.