ENERGI I NORGE

Dette innlegget ble sendt til Stavanger Aftenblad, men ikke tatt inn i avisa.

Om strømkrisa siden 2021, med forslag til en bedre energipolitikk.

Det mangler ikke på avisinnlegg, TV-debatter, podcaster m.m. om energi, i første rekke basert på skyhøye strømpriser som Norge (og resten av Europa) har vært påført de siste par år.

Det bør etter hvert bli klart for de fleste at dette skyldes en uforstandig energipolitikk. Putins krig har bare hatt en forsterkende effekt. Årsaken bunner i klima, og frykten for en skadelig global oppvarming grunnet utslipp av CO2 (en ufarlig gass). Avvikling av kull- og kjernekraft, i neste omgang gasskraft, har ført til en storstilt utbygging av vind- og solkraft. Dette har gitt tilførsel av tidvis store mengder ustabil kraft i energisystemet, og som i neste omgang har ført til ubalanse, og store variasjoner i strømprisen. 

En ting er at sol og vind gir ustabil kraft. Nesten verre er det at denne kraften har fortrinnsrett til levering i kraftsystemet, og at ekstra kostnader forbundet med denne ustabile kraften bæres av kundene, i stedet for av produsentene.

Norge har til alle tider, med få unntak, vært selvforsynt med stabil og billig energi. Det er tilfellet også i dag. Fortsatt har Norge, i gjennomsnitt, et kraftoverskudd på ca 10% av sin vannkraft. Dette vil gradvis bli redusert på grunn av elektrifisering i samfunnet, og spesielt grunnet den uforståelige politiske beslutningen om å forsyne oljeplattformer til havs med unødvendig strøm fra land.

Effektivisering av tilgjengelig kraft kan imidlertid i lang tid dekke et økt behov. Oppgradering av eksisterende kraftverk, og en forsiktig utbygging av ny kraft, vil dekke en stor del av nytt behov. Størst effekt vil en politisk styring av oppvarming ha. Husoppvarming i Norge er i stor grad fortsatt direkte basert på elektrisitet (panelovner etc). Oppvarmingen kan i stedet oppnås med bruk av varmepumper. Det brukes i dag ca 50 TWh til elektrisk oppvarming. Full overgang til varmepumper kan gi samme oppvarming med 15-20 TWh, og dermed frigjøre 30-35 TWh elektrisk kraft til bedre bruk. For de fleste vil dette være økonomisk fordelaktig uten støtte, men offentlige insentiv for å påskynde endringen, er kanskje påkrevet.

Dersom det fortsatt er et udekket behov for energi, er den enkleste, og beste, løsningen ny kjernekraft (SMR – Små Modulære Reaktorer). Utvikling av slik kraft bør settes i gang snarest, og Norge har et utmerket sted å begynne: Svalbard. Der skal det eksisterende kullkraftverket legges ned (innen 2038), og et lite kjernekraftverk vil være en utmerket erstatning oppe i Arktis.

Norge har etablert et utstrakt samarbeid om eksport og import av kraft gjennom kabler til naboland. Dette har vært med på å sikre en stabil krafttilførsel.

I de senere år er det imidlertid installert to kabler med uforholdsmessig stor kapasitet. Uten krav til leveringssikkerhet, priser og markedsstabilitet, har dette ført til den kaotiske kraftsituasjon landet nå er oppe i. Det må snarest etableres ordninger som sikrer stabile priser som reflekterer reelle produksjonskostnader. 

Energi er grunnlaget for all verdiskaping, og således også for all aktivitet i samfunnet. Og det er verdiskapingen i næringslivet som er grunnlaget for velferdstaten. Drift av det offentliges del av velferdstaten kan kun gjøres gjennom skatter. Disse skattene bør i sin helhet tas av verdiskapingen. Direkte beskatning av energi (unntatt petroleum) reduserer et samfunns verdiskaping. Det beste vil derfor være at energiproduksjon ikke blir beskattet.

 

Referanser:

Jan Kjerstad:

https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/xgO35V/skal-stroemprisene-bli-arbeiderpartiets-undergang

Hilde Tonne (Statnett): 

Skal være sjeleglade for utenlandqskablene (SA 11.1.23)

Gunnar Birkeland (Galileo Norge): 

Skal Norge vinne kappløpet om havvind, må tempoet skrus opp (SA 11.1.23)

Her er Jan Emblemsvågs løsning:

https://www.finansavisen.no/energi/2023/02/06/7983061/kjernekraft-loser-energikommisjonens-hodepine?fbclid=IwAR2fsMByBOvU41hb-5ucq4MGAWN45A8mazTOE-2jg6l-AfisJdTBrKkx4ss