,

EN TILSTAND AV FRYKT

Bortsett fra Corona-epidemien, er den viktigste politiske saken i dag klima. Selv om miljø ofte

nevnes sammen med dette, blir klima karakterisert som vår tids største politiske utfordring – av de

fleste ledende politikere, og etter hvert flere av verdens store finansinstitusjoner. Næringslivet har

etter hvert fulgt etter, noen fordi de er enige, andre fordi de føler seg tvunget.

Nedenfor er det stilt noen spørsmål som bør ha et tilfredsstillende svar før store tiltak settes i

gang, med enorme konsekvenser.

 

1. Er CO2 en klimagass som kan føre til en global oppvarming med alvorlige konsekvenser?

Dette spørsmålet er grunnleggende. Hele teorien om en skadelig og menneskeskapt oppvarming

på grunn av utslipp av CO2 er basert på dette. Det som kan slås fast, er at dette ikke er påvist,

annet enn gjennom dataanalyser av teoretiske klimamodeller. Modellene spriker, og nesten alle

viser høyere temperatur enn observasjoner over tid. Målinger av iskjerner på Grønland viser at det

er ingen korrelasjon mellom temperatur og CO2-innhold, og teperaturøkningen de siste 200 år

skyldes antakelig i hovedsak en naturlig oppvarming siden den lille istid. Det er ingen som tviler

på at CO2 er en klimagass, men det er også velkjent at virkningen er logaritmisk avtagende.

Modellene spriker:

CO2 og historisk temperatur korrelerer ikke med økt CO2-innhold (kilde climate4you.com):

Klimasensitiviteten avtar (kilde Scafetta et.al.):

 

2. Er den målte globale gjennomsnittstemperatur reell?

Det publiseres regelmessig anslag for den globale gjennomsnittstemperaturen, av flere institusjoner. En utmerket oversikt finnes på nettsiden climate4you.com, redigert av professor Ole Humlum. Av alle målingene holder Humlum satellittmålinger som de beste. En vesentlig usikkerhet ved målinger på landnivå, er såkalte urbane varmeøyer, der temperaturen måles nær bebyggelse.

Temperaturøkningen har stagnert etter 1998 (Roy Spencer UAH):

Høyere befolkningstetthet => høyere temperatur (kilde Roy Spencer):

 

3. Er CO2 egentlig en nyttig gass, som det bør bli mer av i atmosfæren?

Det er velkjent at CO2 er en viktig gass for livet på Jorda. Kanskje den viktigste. Uten CO2 ville det ikke vært noen kullsyreassimilasjon og plantevekst. Og siden dyr og innsekt, og til syvende og sist menneskene, lever av plantekost, ville det ikke vært noe liv på Jorda uten CO2.

Nettstedet co2science.org viser resultat av forsøk med plantevekst som funksjon av CO2-innhold i lufta. Resultatet er entydig. Planteveksten øker til dels betydelig når mengden av CO2 øker. I

Rogaland er det velkjent at CO2 tilsettes lufta i drivhus for tomater og andre grønnsaker, for å øke veksten. Innhold 2-3 ganger uteluften innhold synes å være optimalt.

Det er ingen tvil om at økt CO2 i lufta har bidratt til å øke verdens matvareproduksjon, og å gjøre den grønnere.

Økt CO2 gir økt plantevekst Alt blir bedre – tross av klimaskremsler (kilde CO2science.org):

4. Hvilke konsekvenser vil omleggingen til fornybar energi fra sol og vind ha for samfunnsøkonomien?

Det er igangsatt et enormt prosjekt for å endre verdens økonomiske system. Overgang fra fossil energi til energi fra sol og vind, uten kjernekraft, vil skape en ulønnsom og ustabil energiproduksjon. Det vil føre til mindre verdiskaping, og økt press på velferdsstaten.

For å “redde verden” skal Jordas innbyggere altså utsettes for et storstilt eksperiment for å “kvitte oss med kapitalismen”. Ingen vet hvordan det vil gå, men det er vel kjent hvordan det gikk da kommunistene skulle gjennomføre det samme. Overalt ble det i stedet mye verre ….

Den amerikanske forfatteren Michael Crichton har skrevet kriminalromanen State of Fear (En tilstand av frykt) om klimaalarmisme. Det er en tankevekkende kommentar til hvordan informasjon blir manipulert i den moderne verden.

En ofte sitert uttalelse av Crichton illustrerer dette:

«Vitenskap er ikke konsensus. Dersom det er konsensus, er det ikke vitenskap».

Mer informasjon, med mange referanser, kan finnes her:

https://www.klimarealistene.com/category/klimanytt