,

EN FREMTIDRETTET NORSK ENERGIPOLITIKK

En erfaren norsk økonom har stilt noen velvalgte spørsmål om norsk energipolitikk.

Spørsmål er vist med fet skrift nedenfor. De er besvart med vanlig skrift.

Hva er behovet for å øke produksjonen av elektrisk energi ? 

Verden totalt har et stort behov for økt produksjon av elektrisk energi. Det er både fordi verdens befolkning øker, at bruk av elektrisitet pr. innbygger øker, og at det skjer en overgang til relativt bruk av elektrisitet energi.

Norge har også behov for mer elektrisk energi. Gjennom energieffektivisering, spesielt en planmessig overgang til oppvarming til varmepumper i stedet for panelovner etc., kan det antakelig frigjøres 30-50 TWh elektrisk kraft til andre formål. Det vil muligens dekke behovet frem til 2050. Mer elektrisitet kan imidlertid skaffes gjennom oppgradering av gamle vannkraftverk, og ved etablering noen nye.

Hvor mye vind- og solenergi kan føres inn i norsk energimix før vi kan få problem med sikker energiforsyning under ulike forutsetninger?

Ifølge forskningssjefen i svenske ABB, Harry Frank, bør grensen være rundt 30%. Norge trenger imidlertid ikke vind- eller solkraft i det hele tatt.

Hvilken energipris bør legges til grunn for energikrevende industriprosjekt framover ?

Kraftkrevende industri bør som hovedregel betale normal kraftpris fra kraftverk, men med en rimelig kvantumsrabatt. Betaling for bruk av nettet er i mange tilfeller ikke aktuelt, fordi industrien kan legges nært kraftverket, og selv eie kraftledningene (det er ofte tilfelle i dag). Ingen kraftkrevende industri bør subsidieres, og det bør kunne vurderes hvilke typer industri som skal kunne kjøpe norsk vannkraft.

Er det slik at lav strømpris etter at vindmøllene kom, kan ha gitt urealistiske forutsetninger for store industriprosjekt? Hvilke konsekvensar får det om de likevel blir gjennomførte?

Vindmøller bør i alle tilfelle betale full pris for bruk av og tilpassing til nettet og, ikke minst, reelle kostnader for balansekraft (eventuelt en kompensasjon for levering av ustabil kraft).

Hvilken oljepolitikk bør føres framover?

Markedsmessig tilpassing bør være hovedregelen. Det mest fornuftige er en gradvis overgang til ny energi, etter hvert som fossile brensler fases ut. Det eneste skadelige utslippet fra fossil kraftproduksjon er partikler. 

CO2 er ikke skadelig, og fører i liten grad til mer drivhuseffekt (global oppvarming). CO2 er, sammen med sol og vann, grunnlaget for alt liv.

Hva vil være riktig skattepolitikk overfor oljesektoren? 

Skatt på grunnrente bør beholdes, selv om en sats på 56% (opp fra de opprinnelige 50%) bør vurderes. For å hindre at Staten tar størst risiko ved oppstart av nye prosjekt, bør det foretas en gradvis avvikling av ordningen med leterefusjon (det blir færre og færre små, innovative oljeselskap). Det bør videre settes en øvre grense for hvor store kostnadsoverskridelser som er fradragsberettigede (f.eks. en gradvis avtrapping til null ved mer enn 100% overskridelse av kvalitetssikrede utbyggingskostnader i PUD).

Bør inntekt fra eksisterande  virksomhet kunne nyttes til nye oljeprosjekt  med skattefradrag ?

Det er ingen grunn til å foreta endringer her, med en grense for hvor mye det gis skattefradrag for. På den måten er det utbygger som tar størst risiko når usikkerheten øker.

Sistnevnte spørsmål kan tvinga seg fram i flertallet av norske parti. Hva vil være rette premiss for en avgjørelse?  

Politiske parti bør hale tiden forholde seg til generelle retningslinjer for all industri. Det forretningsmessige bør alltid overlates til industrien.