«Det store spranget fremover», var en politisk parole Folkerepublikken Kina brukte i perioden 1958–1961, for å bli en økonomisk og militær stormakt. Den kinesiske lederen Mao Zedungs uttalte mål var å forbigå den britisk tungindustri-produksjon per innbygger innen 15 år. For å oppnå dette, ble det fokusert på stålproduksjon. Lokale stålverk ble bygd i folkekommunene. Det førte til avskoging for å skaffe brensel til smelteovnene. Stålet viste seg å være lite brukbart og Kinas prosjekt endte i en katastrofe, som kulminerte med kulturrevolusjonen på slutten av 1960-tallet. Den svenske sivilingeniøren Elsa Widding gjør en slik sammenligning her.

Dagens ledere i Europa, nå også USA, har satt i gang et lignende prosjekt, «det grønne skiftet». I løpet av 3 ti-år er målet at hele verdens energiproduksjon skal bli uten netto utslipp av CO2 til atmosfæren – for å stoppe global oppvarming. Fossil energi skal enten fjernes helt, eller CO2 skal samles opp og injiseres i undergrunnen. Svært mange ønsker at all energi skal være fornybar fra sol og vind, mens store organisasjoner som DNV GL mener at 60-70% av energien i 2050 kan være fornybar.

Mange er svært kritiske til det som skjer. I forbindelse med president Bidens nye klimaplan for USA, som er i tråd med dette, skrev Bjørn Lomborg, leder for The Copenhagen Concensus Center, i The New York Times: «Hvis alle verdens rike land klarer å kutte sine utslipp av CO2 til null i morgen og resten av århundret, ville det utgjøre en nesten umerkelig reduksjon av global temperatur i 2100». Konklusjonen er at «Bidens «klimafix» er «fantastisk kostbart og fullstendig ubrukelig».

Utviklingen som er igangsatt, er uten tvil politisk, men også støttet av en rekke vitenskapelige institusjoner. Blir dette mislykket, vil det være et enormt prestisjenederlag for både politikk og vitenskap.

Den amerikanske energieksperten Roger Pielke har sett på konsekvensene av å kutte ut all fossil energiproduksjon innen 2050, med samme energibruk som i dag (men uten å ta med EIAs prognose om 50% økt energibehov til da). Det må da fram til 2050 hver dag bygges:

  • Ett stort kjernekraftverk på 1500 MW
    eller
  • 1500 2MW vindmøller

Det fins ingen kjente planer for hvordan dette skal gjennomføres. I tillegg er det svært mange som stiller store spørsmålstegn ved samfunnssikkerheten dersom en stor del av energien skal komme fra ustabil og sterkt varierende sol- og vindkraft. 

 Hele energirevolusjonen bygger på antakelsen om en farlig global temperaturøkning grunnet utslipp av CO2 til atmosfæren. Økning grunnet CO2 er høyst diskutabel, og enda mer usikkert om den vil være skadelig. Nevnte Hopper, og den tidligere Greenpeace-lederen Patrick Moore med ham, hevder meget overbevisende at økt innhold av CO2 i atmosfæren tvert imot er meget gunstig for livet på Jorda.

Det er lite sannsynlig at det som pågår, kan stoppes raskt. Forhåpentlig vil det stoppes før alvorlige konsekvenser oppstår.

Det er gode grunner til å redusere bruken av fossile brensler. Det kan imidlertid skje gradvis, og miljøvennlig, ved at fossil energi blir erstattet med moderne kjernekraft. 

Det som er sikkert, er at kjernekraft slipper ikke ut noe CO2, og har statistisk vært tryggere enn all konkurrerende energiproduksjon, inkludert vind.

REFERANSER:

Lomborg:

https://nypost.com/2021/02/09/bidens-climate-fix-is-fantastically-expensive-and-perfectly-useless/?fbclid=IwAR2zG2jKdo9pozFnJ0LKVkKA7k3W3uQfqL16495N4EyRgUM1f5wABuC2Dds

Happer:

Per Arne Bjørkum:

https://www.universitetsavisa.no/det-gronne-skiftet-energisikkerhet-geir-hasnes/truer-det-gronne-skiftet-energisikkerheten-var/188429

Elsa Widding: