Demokrati og fornuft

Leder for Kverulantkatedralen (KåKå), Jan Inge Reilstad, foreslo i Aftenbladet 26.mai å ta stemmeretten fra pensjonistene. En kverulant argumenterer mot det meste, ofte uten hensyn til om enighet eller ikke. Man kan lure på om det var utgangspunktet for Reilstad. I så fall burde han ikke fått spalteplass i avisen. Reilstad skriver riktig nok den 3.juni at innlegget 26.mai var ironisk (i samarbeid med Aftenbladet?), men det antas likevel at forslaget var alvorlig ment.

Stemmerett er en vesentlig del av demokratiet (folkestyret). Det grunnlaget for å styre og forme samfunnet, og det ønskes at flest mulig er med på dette. Derfor er det allmen stemmerett, men begrenset til de som anses å ha forutsetninger for ta et begrunnet valg på valgdagen. Idag er det kun personer under 18 år som ikke kan delta i valg. Hovedbegrunnelsen for dette er umyndighet og utilstrekkelig kunnskap og erfaring.

Vi er alle en del av samfunnet, det være seg lokalsamfunn, regioner, nasjoner eller hele verden. Når det gjelder stemmerett, snakker vi her om valg i Norge. Målet med alle valg er å velge personer som skal være med på å ta beslutninger som gjelder alle: nasjonale lover og forordninger, offentlige tjenester eller investeringer.

De fleste vil ha et samfunn som føles rettferdig, med effektiv styringen. Norge har valgt demokrati som modell for dette. Ingen ønsker et diktatur, der all makt er konsentrert hos et fåtall personer. Diktatur med en «god» leder kan være bedre, men risikoen for utvikling i gal retning, er stor, og ikke ønskelig. Den beste løsningen oftest gjennom meningsutveksling der flest mulig deltar. Sakkyndighet er vesentlig, og ingen beslutninger eller valg bør baseres på tro og følelser alene. Det er også vesentlig at alle diskusjoner om samfunnets utvikling skjer i full åpenhet.

Reilstad skriver at «folkestyre er alfa og omega» og at «all tankekraft må settes inn for å bevare og styrke det». Han mener derfor at det er «pur logikk» å frata pensjonistene deres stemmerett, til fordel for de under 18. At de som presumptivt sitter med mest erfaring og kunnskap ikke skal få være med på å bestemme, er langt fra logisk. Men kverulanter er ikke kjent for klar omgang med logikk.

Det kan i denne forbindelse trekke andre, logiske konklusjoner. Eksempelvis begrense stemmeretten til de som har nødvendig «tankekraft». Det ville imidlertid føre til tilstander de færreste av oss ønsker. Vi har i dag en myndighetsalder på 18 år, og de fleste er nok enige i at innbyggere som har nådd denne alder, til en viss grad er i stand til å se konsekvensene av egne valg. Men erfaring mangler nesten fullstendig, og Reilstad nevner selv at «de unge lider nettopp av ikke å være opplyste». Å senke stemmerettsalderen er derfor ikke en styrke for folkestyret, dersom målet er å et rettferdig og effektivt samfunnsmaskineri.

Et godt samfunn betinger at lover og reguleringer er basert på fornuftige vedtak som de fleste forstår, og alle kan akseptere. Det samme gjelder offentlige institusjoner og samfunnets infrastruktur. Med en liten omskriving av lovgiverkongen Magnus Lagabøter: «Med fornuft skal landet bygges, og ikke med ufornuft ødelegges».

Ivar Sætre

Stavanger

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar