De politiske ekspertene

Innlegg i Stavanger Aftenblad 12.2.2014 om politikere som tror de er eksperter

Før jul bragte Aftenbladet møtereferat KBU i Stavanger. De vedtok å bygge en 4-felts tunnel fra Stasjonsveien til Jåttå nord «for å sikre tilgjengelighet for annen kollektivtransport hvis bussveien konverteres til bybane». En anbefaling fra administrasjonen forelå, med kun en to-felts tunnel for kollektivtransport, og spesifikt «ikke etablering av en ekstra adkomstvei for personbiltransport». Hverken Aftenbladets referat eller saksprotokollen nevner dette. I stedet ble det ble det i møtet lagt frem tre nye forslag, og en variant av det ene ble vedtatt. En faglig konsekvensvurdering av de nye forslagene mangler. Saken var en av totalt 21 på agendaen den dagen. 

At bybane brukes som «pressmiddel for biltunnel» (Aftenbladet), viser at KBU fullstendig overså faglige anbefalinger, og fulgte eget «ekspertskjønn». En ny jernbanestasjon på Jåttåvågen nord vil overflødiggjøre en ny bybane, men ble ikke nevnt med ett ord («dobbeltspor» er tabu i disse kretser). To ubrukte kjørefelt vil uvegerlig føre til at bruk for biler vil komme opp på nytt, i strid med langsiktige planer.

Før jul intervjuet Aftenbladet Tina Bru (H), 27 år og innvalgt på Stortinget i 2013. Hun hadde før vært kjent som skolepolitiker, men er nå i Stortingets energi- og miljøkomite. «Jeg skal være ekspert» sier hun om å uttale seg i en sak. Uten noen som helst real-faglig kompetanse, erkjenner hun å være på gyngende grunn om  energi og miljø, og har gitt seg selv ett år på å bli «ekspert». Hun tok med seg en «bunke fagtidsskrift om karbonfangst og fornybar energi» til stranda i Thailand, og blir sikkert ekspert.

Ovennevnte er lokale tegn på en trend som har pågått over lang tid. Valgte politikere synes blottet for selvkritikk, og uttaler seg som om de er eksperter. Politiske eksperter på helse, skole, forskning og samferdsel (for å nevne noen områder) er vel kjente, og de uttaler seg villig vekk (noenfå har ekspertkunnskap). Langt sjeldnere hører vi de faglige ekspertene. Disse lar selvsagt også høre fra seg, men da oftest som universitetsprofessorer eller fagøkonomer. Faglige eksperter innen offentlig administrasjon, med ansvar for å planlegge og gjennomføre det politikerne vedtar, høres langt sjeldnere. Det er dessverre ikke uvanlig at råd fra disse, eller andre eksperter, blir fullstendig overkjørt av politikerne. 

Det gamle ordtaket om at «den Gud gir et embete, gir han også forstand» er fortsatt levende. Ansvar for å endre på dette, påligger i første rekke oss vanlige velgere, og de av oss som sitter på spesiell faglig kunnskap eller praktisk innsikt. Hvordan det kan gjøres, er det nok mange svar på. En start er at politikerne i langt større grad konsentrerer seg om å sette og styre mot langstige mål, og overlater til faglig administrasjon (eller andre kompetente) å utarbeide alternativer for å nå disse, i full offentlighet. Det er selvsagt politikernes ansvar å velge mellom alternativene, med en dom over avgjørelsene på valgdagene.

Sivilingeniør Ivar Sætre

Stavanger