Bløff om elbiler?

Stavanger Aftenblad 18.6.2012

Den 12.juni hadde Aftenbladet et stort oppslag om bruk av elbiler i Stavanger: «Elbil dankar ut buss og bane», med referanse til uttalelser av Gottfried Heinzerling ved IRIS. Han sa videre at «om politikarane vil ha ein rask klimaeffekt, bør dei heller satse på ei omlegging frå bensin- og dieselbilar til elbil enn å styrke kollektivtrafikken». Det er selvsagt relativt hva som menes med «rask», men den første milepelen i den nylig fremlagte klimameldingen er 2020, altså om 8 år. Heizerling utfordres herved til å anslå hvor stor reduksjon i utslippene (av CO2) det kan regnes med innen 2020 dersom hans råd følges. Han bes også angi hvor mange bensin- og dieselbiler som i så fall må erstattes av elbiler, og om dette anses realistisk.

Hvorvidt elbiler er så miljøvennlige som mange tror, kan det nok stilles spørsmålstegn ved. At det vil redusere støvplager i tettbygde strøk, er det ingen tvil om. Men om verdens utslipp av CO2 vil gå ned med det første ved bruk av elbiler, er det langt større tvil om. Teknisk Ukeblad publiserte 28.mai uttalelser av professor Hans Peter Lenz ved det tyske Karlsruher Institut für Technik om elbiler kontra bensin- og dieselbiler i Tyskland. En Mercedes C-klasse, med et bensin/diesel-forbuk på 0,85/0,62 liter per 10 km ble sammenlignet med en elbil. Professorens konklusjon er at elbilen har 1,6 ganger så mye CO2-utslipp som bensin-/dieselbilen. En hovedgrunn til dette er at elektrisitet i Tyskland fortsatt produseres hovedsaklig fra kull og naturgass. Men så lenge overskudd av norsk vannkraft kan eksporteres, slik at behov for kraft fra fossile brensler reduseres, gjelder egentlig det samme for Norge. Det er her heller ikke tatt hensyn til at det idag kan kjøpes bensin- og dieselbiler med forbruk ned mot 0,3 liter per 10 km, mindre enn halvparten av en Mercedes C-modell, og det er disse bilene som best kan sammenlignes med en elbil i størrelse og kjørekomfort.

På sikt er det liten tvil om at elbilene kommer, men i flere 10-år vil de ha mer betydning for å redusere luftforurensninger i store byer enn som klimatiltak. I Stavanger vil de derfor være unødvendige i lang tid fremover.

Det er nok liten tvil om at det eneste som kan redusere utslipp av CO2 i Stavanger-området på kort sikt, er at flere benytter seg av eksisterende kollektivtilbud. Hvordan dette kan implementeres raskt, er et hovedspørsmål, men det fins svar.

En liten økonomibetraktning helt til slutt. En bil nummer 2 koster fra 20.000 til 50.000 kroner pr. år, avhengig av alder og type. Periodekort med buss i et år koster ca. 6000 kroner, og med Kombikortet kan endatil opptil 5 personer reise på kveldstid og i helgene. Det er derfor her potensielt store besparelser for en familie, men i rike Stavanger betyr kanskje ikke det noe?

Ivar Sætre

Sivilingeniør, Stavanger