Blir verdenshavene stadig varmere?

Innlegg i Stavanger Aftenblad 24.10.2013 i klimadebatten.

Lektor Harald Liebich forsøkte i Aftenbladet 16.10 å korrigere de han kaller «klimaskeptikerne» (den norske organisasjonen heter Klimarealistene), gir om situasjonen i verdenshavene. 

Liebich gir først en liten leksjon i «hurtigfysikk» om jordas varmebalanse. Han avslutter  med å fortelle at «havets varmelagringsevne er 30 ganger større enn atmosfærens». Dette er galt. En søyle på 2,5 meter sjøvann har samme varmekapasitet som hele luftsøylen i atmosfæren over, og havets totale varmekapasitet er mer enn 1000 ganger større enn atmosfærens. Et globalt prosjekt for måling av varmeinnholdet i havet (Argo) viser at varmeinnholdet flatet ut eller hadde en langsom avkjøling i perioden 2003-2008, etterfulgt av en langsom oppvarming. I Nord-Atlanteren har varmeinnholdet gått ned i perioden frem til 2013. Havets overflatetemperatur falt også i perioden, og er i 2013 lavere enn i 2003 (www.climate4you.com).

Eventuelle konklusjoner om fremtidig klima bør primært baseres på tilgjengelige fakta, dernest på modeller. Ikke omvendt. Det er kjent at temperaturen i atmosfæren ikke har steget i løpet av de siste 16 år, stikk i strid med modellene som er publisert av IPCC. En modell basert på harmoniske svingninger, antatt forårsaket av sola og planetene (samt månen), publisert av nordmennene Jan-Erik Solheim og Ole Humlum, samsvarer langt bedre med faktiske observasjoner. Denne modellen predikterer et temperaturfall de neste 15-20 år.

Professor Harald Yndestad ved Høgskolen i Ålesund forsvarte på 90-tallet en doktorgrad om temperatursvingninger og biomasse i Nord-Atlanteren og Barentshavet. Det ble vist at biomassen er korrelert med harmoniske svingninger (primært grunnet månen), og mengden fisk ville ha topper rundt 2010-2015. I de senere år har fisket av sild, torsk og makrell vært rekordartet. Ifølge media har det endatil vært antydet at forekomstene av makrell nå er så store at de er en fare for øvrig liv i havet. Biomassen henger sammen med temperaturene i havet. Siden temperaturmålinger i Nord-Atlanteren har pågått i over 100 år, er de godt egnet for statistisk analyse. Analysene til Yndestad viste at temperaturene i dette havområdet ville øke frem til rundt 2015, for deretter å synke (de neste 30-40 år).

I motsetning til den siste IPCC-rapporten, samsvarer ovennevnte i stor grad med en rapport utgitt av NIPCC (Non-governmental international panel on climate change), skrevet av internasjonalt anerkjente forskere. Det er således ikke innlysende at de konklusjoner IPCC har kommet frem til, er riktige.

I Norge er det de siste 20 åra brukt et 10-tall milliarder kroner på støtte til analyser og forskning for å dokumentere at det er en klimakrise, og forsøk på å løse den. Antakelig til liten nytte. Dersom de samme midlene var nyttet til forebyggende tiltak mot naturkatastrofer på de mest utsatte stedene, enten de er forårsaket av forverret klima eller ikke, hadde antakelig langt mer blitt oppnådd.

 

Ivar Sætre

Sivilingeniør, Stavanger