,

Består Norge som nasjon?

Debatt om USAs og det norske samfunn.

Student Camilla Jensen hevder den 11.september at mitt innlegg i Aftenbladet den 2.september vitner om manglende kunnskaper om det norske og det amerikanske samfunnet, til og med om verdensamfunnet.  Hun hevder videre at hun kan argumentere for at ingen av de åtte punktene om at Norge som nasjon er i ferd med å forvitre holder vann.

 Dersom Jensen hadde lest innlegget mitt nøyere, ville hun oppdaget at de åtte punktene hun (og jeg) refererte til , primært gjaldt Amerika (USA). De var gjengitt fra et debattinnlegg av den amerikanske demokraten Richard D. Lamm, som bl.a. har vært guvernør i delstaten Colorado i 12 år. Jensen kjenner selvfølgelig det amerikanske samfunnet langt bedre enn Lamm.

 Jeg hevdet at hovedsaken av det Lamm beskriver for USA, skjer hver dag i Norge og Europa. Flere europeiske land, kanskje spesielt Storbritannia, Frankrike og Nederland, er idag sterkt tynget og truet av de følger den store og ukritiske innvandringen av fremmedkulturelle og fremmedspråklige har hatt. De som har fulgt med i nyhetene de siste ukene, vet også at et nytt innvandrerkritisk politisk parti ser ut til å være på veg inn i den svenske riksdagen. I Tyskland har en sosialdemokrat, og styremedlem i den tyske forbundsbanken, nettopp gitt ut en bok der han hevder at Tyskland er i ferd med å avskaffe seg selv gjennom sin innvandrerpolitikk.

 Den norske debatten om innvandrerpolitikken har også blusset sterkt opp igjen i forbindelse med skolesituasjonen i Oslo, og senest i forbindelse med tvanghjemsendelsen av asylsøkere med endelig avslag om opphold i Norge. Det er bare blåøyde idealister, primært på venstresiden, som ikke ser at dette kan får alvorlige konsekvenser for Norge som nasjon, og som stat. De tenker sjelden på kostnadsiden av en sak.

 Jensen mener Sveits er et eksempel på en europeisk suksesshistorie. Dette er imidlertid et land som har utviklet en helt spesiell stat gjennom mange århundrer. Landet er en forbundsrepublikk bestående av 22 kantoner med sine egne forfatninger, og som har selvstyre i alt som ikke er spesielt gjort til forbundsanliggender. I 16 av kantonene er tysk hovedspråket, i 5 fransk og kun i ett italiensk. De fleste stridsspørsmål kan avgjøres ved folkeavstemninger når et visst antall borgere krever det. Landet er derfor ikke noe godt eksempel i innvandringsdebatten. Det skulle forresten være interessant å høre hvilke land i Afrika Jensen mener er suksesshistorier.

 Jensen mener at enhver norsk borger har krav på muligheten til å påvirke makta, enten personen behersker språket eller ikke. Dette er ikke annet enn en oppskrift for kaos. I Norge idag er det for mye fokus på rettigheter og altfor lite på plikter (ikke bare når det gjelder innvandrere). Vi skal selvfølgelig være åpne for innvandrere, gjestearbeidere som mennesker som ønsker å bosette seg i landet,  og reelle asylsøkere skal ikke avvises uten i spesielle tilfeller. For å bli norsk statsborger er nok de aller fleste enige om at det skal stilles betingelser og krav, definert av det norske folk. Blant disse kravene må være at de behersker norsk tilfredsstillende, at de fullt ut aksepterer å følge norske lover og regler, og har kjennskap til norsk sedvane.

Enhver nasjon skal selvfølgelig kontinuerlig vurdere og revurdere hvilken videre utvikling som er ønsket, på sine egne premisser. Historien, inkludert den kulturelle og språklige utviklingen,  kan vi imidlertid ikke bestemme på forhånd. Det er det bare idealister som fåfengt forsøker på.

 Ivar Sætre

Stavanger