Innlegget nedenfor ble publisert i Stavanger Aftenblad den 2.januar 2021, under tittelen «Stavanger som energihovedstld er en illusjon». Aftenbladets overskrift er ikke dekkende for innholdet i innlegget, som primært fokuserer på at nye arbeidsplasser må baseres på virksomhet som ikke er avhengig av subsidier.

At Stavanger ikke er noen energihovedstld, kan begrunnes med at

  • det tas noen energipolitiske eller strategiske beslutninger om energi i Stavanger
  • det ikke er noen produksjon eller utvikling av utstyr for energiproduksjon (turbiner, generatorer eller komplette kraftverk) i Stavanger
  • energi er et uvesentlig forskningsområde ved UiS

Stavanger er Norges «oljehovedstad», mens «hovedstaden» for energi er Oslo

********************

Direktøren i Næringsforeningen er utrettelig i sin iver etter å sørge for etablering av nye arbeidsplasser i regionen. Sist i et anlegg i Aftenbladet den 28. desember, der det underliggende argumentet er å bli med (som verdensleder) i ny industri relatert til fornybar energi, primært fra sol og vind.

Minge mener han har «den sanne historien om Energihovedstaden», og trekker fram 6 regionale bedrifter. Med unntak av en er dette bedrifter som til og med 2019 ikke har hatt overskudd, og minimale driftsinntekter. Det er selvsagt ikke til hinder for at bedriftene vil vokse og bli profitable, men utgangspunktet må være korrekt.

Minge nærmest skryter av Equinors aktiviteter innen vindkraftprosjekt – i UK, USA, Japan, Sør-Korea og Argentina, og ett i Norge på Tampen. Antakelig er ingen av disse bedriftsøkonomisk lønnsomme uten offentlige subsidier. Prosjektet på Tampen er subsidiert med omtrent halvparten av investeringen på rundt 5 milliarder kroner. Dette er risikoprosjekt et hovedsakelig statlig eid selskap ikke bør være involvert i.

Minge mener fakta for nye prosjekt tilsier «store klimagevinster, høy verdiskaping og et stort antall arbeidsplasser». Han trekker i denne forbindelse, etter tidligere å ha skrevet om 30.000 arbeidsplasser knyttet til et datasenter på Kalberg, at det i et steinbrudd i Suldal estimeres med 10.000 arbeidsplasser knyttet til «serieproduksjon av havvindturbiner». Til nå er det ikke produsert en eneste turbin eller rotorvinge i Norge.

Det er ikke noe galt i å være optimistisk, men det er sjelden det skapet ny varig aktivitet. Det bør heller ikke være det offentliges oppgave å starte opp dette ved bruk av subsidier. Nye og varige arbeidsplasser skapes sjelden på den måten. Nobelprisvinner i økonomi, Friedrich Hayek, sier det slik: «Ingen person, intet råd, ingen komité, ingen kongress, intet parlament kan planlegge et vellykket økonomisk utfall. Og det er det vakre bildet, et som viser at vi kan ha økonomisk fremgang uten å overføre makt til offentlige representanter – representanter som, i egenskap an mennesker, alltid vil være fristet til å misbruke makten». 

Med tanke på den norske nyrikdommen, kan en påminnelse fra tidligere banksjef og industriminister Ola Skjåk Bruk være nyttig: «Min konklusjon er at det bare er i fattigdom vi bygger og skaper. Rikdom bare øder og forøder».

Det offentliges oppgave er først og fremst å etablere gode rammevilkår – og en god infrastruktur. Resten må framsynte gründere sørge for.

Om det amerikanske interstatlige veisystemet er det sagt at «Uten et førsteklasses veinett ville livet i USA vært helt annerledes – mer risikabelt, mindre velstående, mindre effektivitet og komfortabelt. Transport, og dermed varer, ville vært dyrere. Veisystemet er uten tvil den beste investeringen landet noen gang har gjort». 

Norge kan gjøre det samme.

Framtidig næringsliv, og velstand, kan ikke baseres på illusjoner og ønsketenking fra politikere og andre offentlige personer. Stavanger som «energihovedstad» er, dessverre også en illusjon.

Ivar Sætre

Sivilingeniør

Stavanger

******************************

REFERANSER

Harald Minge, Næringsforeningen:

https://www.aftenbladet.no/meninger/debatt/i/1Bqkpl/den-sanne-historien-om-energihovedstaden

US Highway system:

Without a first class system of interstate highways, life in America would be far different — it would be more risky, less prosperous, and lacking in the efficiency and comfort that Americans now enjoy and take for granted. People would be crowded into more densely packed inner cities, intercity travel would occur less often and be more cumbersome; freight charges would be higher and, as a consequence, so would prices. Vacation travel would be more restricted.

The Dwight D. Eisenhower System of Interstate and Defense Highways is in place and celebrating its 40th anniversary, must surely be the best investment a nation ever made.

Fra rapporten: http://www.publicpurpose.com/freeway1.htm