Ansvar for å få mindre mobbing

Om mobbing. Innlegg i Stavanger Aftenblad 13.august 2015 under tittelen: Hva med individets ansvar og gode leveregler?

Professor Sigrun K. Ertesvåg hadde den 11.august en kronikk i Aftenbladet om kampen mot mobbing. Regjeringa har startet sin fjerde kampanje mot mobbing i skolen på 30 år, basert på det såkalte Djupedal-utvalget sine råd (NOU 2015:2). Forhåpentlig har kampanjen som mål også å redusere mobbing utenfor skolen, selv om det ikke er spesifikt nevnt.

Et gjennomgående tema er at “læreren er nøkkelen i arbeidet mot mobbing”. Det fastslås ikke mindre enn 3 ganger i kronikken. I tillegg er det visstnok en forutsetning for å lykkes denne fjerde gangen at det er en “samstemt innsats av ekspertar på alle nivå i skulen: tilsette i skular, skuleeigarar, byråkratar og forskarar”. Elever og foreldre er ikke nevnt i det hele tatt!

En kan godt se kronikken som et uttrykk for en gjennomgående tendens i (det norske) samfunnet. Enkeltpersoner har intet ansvar, kun rettigheter. Skylden for alle ubehageligheter og urettferdigheter i samfunnet ligger visst hos det offentlige, og det må også sørge for at det blir bedre. 

Det kan imidlertid godt stilles spørsmål ved hva slags grunnleggende opplæring i moral og mellommenneskelige forhold dagens unge har fått. «Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem” står det i Matteus 7:12, og lignende “gyldne regler” finner vi i de fleste religioner og livssyn. Dette er noe foreldre, besteforeldre og naboer har et større ansvar for å innprente barn enn ansatte i skolen. Lærerne må først og fremst gis tid og anledning til å undervise. 

Den beste metoden for å minske mobbingen på skolen er imidlertid kanskje “Lærer Bjørndals metode”, som Trine Eilertsen, daværende redaktør, skrev om i Bergens Tidende 29.1.2011 (http://www.bt.no/meninger/kommentar/kommentar_arkiv/eilertsen/Larer-Bjorndals-metode-1755029.html).

Ivar Sætre

Stavanger