,

444.444 innbyggere i Stavangerregionen i 2029!

Om upålitelige fremskrivinger og scenarier.

Publisert i Stavanger Aftenblad 31.10.2012

I et intervju om scenarieprosjektet Scenarier 2029 med forskningsleder i IRIS, Martin Gjeldsvik, skriver Aftenbladet at Stavanger-reginen i 2029 vil ha 44.444 nye innbyggere. Dagen etterpå ble dette korrigert til at det i 2029 vil være 444.444 innbyggere i regionen. Begge tallene er helt sikkert gale. Det første tallet var antakelig en glipp av journalisten. Det andre tallet derimot, kan ikke stå uimotsagt. Det er nesten utrolig at en forskningsleder våger å tallfeste antall innbyggere 17 år frem i tid med et eksakt antall personer. 

De underliggende rapportene i prosjektet har forhåpentlig et usikkerhetsintervall, men for uinnvidde gir fremstillingen et falskt inntrykk av nøyaktighet. For å forstå mer, burde det også vært sagt noe om fortutsetningene. Hvor mange nye innvandrere det vil være i regionen (og i Norge) i 2029, vil i stor grad avhenge av den innvandringspolitikk som blir ført i åra som kommer. I et Europa der mange land nå trues med nedgang i folketallet, vil det være underlig om det motsatte skal skje i Norge år etter år. Majoriteten av innvandrere kommer nettopp fra Europa, og samtlige europeiske land ønsker også å gjenopprette en viss vekst for å kunne opprettholde sin levestandard, og ta vare på sitt økende antall eldre.

Toppsjefen i RS-Bank, Arne Austreid, vektlegger i det samme intervjuet at økt oljeutvinning på sokkelen, fører til sterkere befolkningsvekst. All den tid Norge idag produserer ca. 20% mindre oljeekvivalenter (olje+gass) enn i toppåret 2004, og i Oljedirektoratets siste prognose vil komme ned på under 70% av 2004-produksjonen i 2029, er dette en tvilsom påstand. I perioden 1990 til 2004 ble produksjonen doblet (fra 130 til 260 millioner m3 oljeekvivalenter), uten at dette førte til en drastisk befolkningsvekst. 

Behovet for bemanning, både på plattformer og på land, til drift av de enkelte produksjonsinstallasjonene vil etter hvert bli mindre grunnet økt automatisering, ny datakommunikasjon og undervannsinstallasjoner. Økt oljeutvinning i betydningen økt utvinningsgrad av olje og gass i bakken vil nok kreve noen flere spesialister, men det vil ikke monne i den store sammenhengen. Den eneste aktiviteten som helt sikkert vil ha behov for økt bemanning, er plattformfjerning og opphugging. Dette vil imidlertid med stor sannsynlighet bli en internasjonal industri.

Den kraftige økningen i bedrifter som leverer spesialisert og høyteknologisk utstyr til oljeindustrien, er udelt positivt. Det må imidlertid påregnes at konkurransen fra utlandet, og   presset på de enkelte bedrifter om å flytte utenlands, for denne bransjen vil øke. 

I tilknytning til ovennevnte intervju ble det også presentert to scenarier, en fiasko og en suksess. I hvor stor grad disse bygger på faglig godt funderte bakgrunnsanalyser er uklart.  Hovedpunktene i hvert av de to scenariene er imidlertid så generelle, at en gruppe på tre vel informerte og intelligente personer antakelig kunne listet opp mange av de samme punktene i løpet av en ettermiddag, dersom målet var å beskrive resultatet av en fiasko og en suksess. 

Langt mer fruktbart ville det være å analysere mulige resultat av en villet politikk under et sett av gitte forutsetninger. Muligens, og forhåpentligvis, kan de underliggende rapporter som er utarbeidet i perioden 2009-2012, være et grunnlag for en slik analyse. Å sette politiske mål på grunnlag av hovedpunktene i den foreliggende scenarie-analysen synes imidlertid ikke å være vegen å gå.

Ivar Sætre

Sivilingeniør, Stavanger